Sigrid på skole i Ghana

Etter seks måneder på skole i Ghana har Sigrid en oppfordring til alle som tenker på å jobbe som frivillig: GJØR DET! Vi har bare ett liv så vi må leve litt! Så dra til Ghana og lev litt. Lær mye og kom hjem som en ny versjon av deg selv! Du skal se du blir aldri å angre! Det er en opplevelse for livet!

Nå er jeg akkurat kommet hjem etter 6 fantastiske måneder i Ghana. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte å fortelle, jeg skulle gjerne fortalt alt! Jeg kan vel starte med å si at det virkelig har vært helt fantastisk, mye takket være at jeg bodde hos verdens beste familie. Jeg har lært utrolig mye og vil si at jeg nå sitter igjen med bare positive inntrykk, til tross for litt uheldigheter.

Jeg jobbet som frivillig på Salvation Army Primary School i Akim Akroso E/R. Der bodde jeg også hos en lokal vertsfamilie sammen med ei jente fra Tyskland. Familien min tok meg godt imot fra dag 1. De lærte meg hvordan jeg hentet vann på hodet, vasket klær, lagde ghanesisk mat, kostet og mere til. Mange vil vel si at standarden på huset var ganske dårlig men man venner seg til alt, og jeg hadde ingen problemer med å måtte ta et «bucket bath» eller gå på utedo.  Familien min var stor med mange barn. Det var også en gutt på min egen alder som jeg nå vil si er en av mine aller beste venner. Og jeg vet allerede at jeg definitivt skal besøke dem igjen om ikke så altfor lenge. De lærte meg utrolig mye og jeg sitter igjen med så gode minner. Det var virkelig familien som gjorde oppholdet mitt helt utrolig.

På skolen var hovedoppgaven min å assistere læreren jeg jobbet sammen med samt å være vikar hvis lærerne var borte. I begynnelsen var det litt utfordrende å vite hva du kunne gjøre for lærerne ga deg ikke noen spesifikke oppgaver, du måtte finne noe selv. I løpet av tiden jeg var der startet jeg et prosjekt sammen med min tyske romkamerat, hvor vi, med god hjelp, malte ulike bilder på veggene på skolen; et verdenskart, alfabetet, kart over Ghana og gangetabellen. Vi ønsket å male noe som de også kunne bruke i forbindelse med undervisningen. Det slo veldig godt ann og alle ble kjempefornøyde! Ikke minst ble skolen litt mer fargerik og spennende på utsiden.

Jeg sitter igjen med utrolig flotte minner fra mine 6 måneder i Ghana, men jeg tenker at det også er viktig at jeg forteller om det dårlige som skjedde meg også. Slik at dere, kanskje fremtidige frivillige kan se at selv om noe rett og slett «dritt» skjer, trenger det ikke å ødelegge oppholdet ditt. Ting går over og det order seg som regel. Det har jeg virkelig innsett. Ca. 1 mnd. etter jeg hadde kommet til Ghana var jeg i en bilulykke men alt gikk bra. Det var veldig skremmende der og da, og jeg husker fortsatt lite av hva som egentlig skjedde. Men vi fikk god hjelp av sykepersonell, god behandling og vi alle kom godt ut av det! Rundt juletider hadde jeg en kraftig bakterieinfeksjon i leggen. Det var 3 dager hvor jeg ikke kunne gå på foten. Jeg var på 3 ulike sykehus hvor de renset og vasket såret. Infeksjonen var blitt til et flere centimeters dypt sår i leggen som brukte rundt 1mnd på å gro. Og nå har jeg et stort arr som alltid vil minne meg om Ghana, haha. Den siste tingen som skjedde var at jeg og 3 andre frivillige ble ranet med kniv på «åpen» gate. Han stjelte da fra oss mobiler og penger. Det gikk jo også bra, det var jo tross alt bare materialistiske ting han fikk meg seg. Etter dette innså jeg også hvor privilegerte vi egentlig er som bare kunne gå til nærmeste mobilbutikk å kjøpe en ny telefon. Kanskje at jeg forteller alt dette vil skremme dere bort fra å dra til Ghana, men det håper jeg altså virkelig ikke. Normalt sett skjer jo ikke disse tingene, jeg har vel vært litt uheldig. Men jeg er 100% ærlig når jeg sier at til tross for alt dette vet jeg at jeg fortsatt blir å reise tilbake til Ghana. Jeg sitter fortsatt igjen med bare positive minner og inntrykk av både landet og folkene.

Jeg kan også fortelle at på 6 måneder i Ghana fikk jeg reist rundt så å si hele landet. Det er utrolig enkelt å reise i Ghana og ikke minst billig. Også er det jo så mange fantastiske steder å besøke! Vakre fosser, strender, nasjonalparker, slavefort, museer osv. Med trotro kommer du deg rundt over alt bare du har tålmodighet og god tid. En trotro er en minibuss som da går når den er full. Jeg tror på det lengste jeg ventet 3 timer i bilen før vi kjørte. Men slik er det i Ghana. Det er ingen som stresser. Det er en del av kulturen. Skjer det ikke i dag, ja så tar vi det i morgen eller en annen dag. Ghana er et utrolig vakkert land. Veldig frodig og består av mye regnskog. Det er liksom ikke helt slik man ser for seg Afrika.

Jeg sitter igjen med så mye lærdom. Selv har de 6 månedene i Ghana nok gjort meg enda mer selvstendig og mer utadvendt. Jeg reiste dit helt alene og var dermed tvunget til å bli kjent og snakke med masse nye fremmede folk. Jeg har fått mange nye vennskap som jeg vet blir å vare livet ut. Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg brukte et halvt år av livet mitt på denne opplevelsen. Jeg har fått så mange nye erfaringer og du skjønner virkelig hvor godt vi har det hjemme i lille Norge. Ikke minst har jeg lært at man trenger ikke så mye materialistiske ting og goder for å leve et herlig liv og være lykkelig og glad. Jeg vil si at vertsfamilien min egentlig var ganske fattig og likevel var de alltid så glad og gjordet det beste ut av hver situasjon. Fra nå av skal jeg tenke over om jeg virkelig trenger alle disse tingene, vil det gjøre meg noe lykkeligere? Jeg har fått ett nytt syn på mange ting. Jeg setter også så utrolig stor pris på at jeg til høsten kan begynne å studere på universitetet. Å studere er vertsbroren min sin største drøm, men han vil aldri kunne få gå på universitetet da de ikke har råd.

Så til alle dere som kunne tenke dere å gjøre det samme: GJØR DET! Du blir ikke å angre. Så lenge du reiser dit med et åpent sinn, lave forventinger og en god tilpasningsevne sammen med at du har innsett at du kommer til noe helt annet enn Norge så kan jeg love deg at du får det fantastisk. Jeg vil også anbefale, hvis du har muligheten, å bli der minimum 3 måneder. Hvis du er der over lengre tid er det da du virkelig blir kjent med folkene og kulturen og føler deg som hjemme. På mine 6 måneder var det ikke ett sekund hvor jeg hadde faktisk lyst å reise hjem. Jeg var omringet av fantastiske folk og hadde ikke tid å savne hjemme. Man venner seg til alt og du vet jo alltid at etter så å så lang tid skal du hjem. Så du må jo bare nyte hver dag som går og ta til deg alle nye erfaringer og minner.

Da jeg reiste hjem på søndag 1 april var det en tårevåt avskjed med familien jeg bodde hos. De har virkelig vært så herlig. Og jeg kommer til å savne de kjempemasse og vet at jeg skal tilbake snart. På veggen utenfor rommet mitt sto det skrevet «It is nice to be nice and there’s no hurry in life» noe som enkelt og greit beskriver ghanesere og kulturen veldig godt og noe som jeg skal ha i bakhodet for bestandig. Det er bra å være snill og ikke dømme noen ut ifra hva de har og ikke har, og vi burde alle lære å leve mer dag for dag og ikke hele tiden jage etter det som skal skje. Vi har bare ett liv så vi må leve litt! Så dra til Ghana og lev litt. Lær mye og kom hjem som en ny versjon av deg selv! Du skal se du blir aldri å angre! Det er en opplevelse for livet!

Hilsen Sigrid!