På jungeleventyr i Malaysia

Når jeg etter prosjektreisen skulle sette meg ned for å notere ned noen tanker om mine opplevelser i regnskogen, var ordene som kom til meg eventyr, eventyr og mer eventyr – i fantastiske omgivelser. Regnskogen er utrolig vakker og mystisk, og menneskene som bor der lever virkelig fascinerende liv.

Fra tid til annen reiser rådgiverne i Atlantis Utveksling på prosjektbesøk for å følge opp prosjektene vi tilbyr til frivillige. Denne gangen var det min tur og destinasjonen var Malaysia. Etter et besøk på de vakre Perhentian-øyene var det jungeleventyr i verdens eldste tropiske regnskog, Taman Negara, som stod for tur. De som reiser hit kan ta bussen direkte fra Kuala Lumpur, eller gjøre som meg; å kombinere et besøk til regnskogen med et besøk på øyene.

For en som er vant til å ferdes med buss i Afrika, var forventningene til bussreisen ganske lave. Jeg ble midt sagt positivt overrasket når det som møtte meg var en nattbuss som ikke bare kom og gikk som planlagt, men som også var romslig og komfortabel. Dermed fikk jeg sove, og vipps så var jeg ankommet inngangsporten til regnskogen, nemlig Merapoh. Her ble jeg hentet av vår lokale samarbeidspartner, som kjørte meg til stedet hvor jeg skulle overnatte.

Selv om jeg ankom i bekmørke, så måtte jeg ikke vente alt for lenge før jeg fikk mitt første møte med jungelen. Allerede neste morgen dro jeg, i følge med andre deltakere og lokale guider, på en såkalt «anti-poaching trek». Klemt sammen bak på en truck, humpet vi avgårde før det var på tide å ta beina fatt. Formålet var å lete etter snarer og dokumentere dyreaktivitet. I løpet av turen fant vi flere dyrespor, og en kamerafelle. Denne informasjonen ble delt med lokale myndigheter og organisasjoner som jobber med bevaring av dyrelivet i regnskogen. Det er noe helt eget å ferdes i jungelen på denne måten, hvor du aldri helt vet hva som venter deg (selv om du er godt forberedt på det aller meste). Å kløyve seg gjennom tett vegetasjon til lyden av gibbons i det fjerne gir en følelse av at du virkelig er ute på eventyr!

På kvelden spiste jeg middag hjemme hos en lokal Malay-familie, sammen med de andre deltakerne. På gulvet – ja for de sitter på gulvet og spiser her – var det disket opp med en rekke matretter. Alt fra verdens verste frukt (i følge meg selv) durian, til deilig curry og kylling. Det var en hyggelig arena for å bli kjent med de andre deltakerne, å for å tilegne seg litt kulturell kompetanse. Det var nemlig her jeg lærte at jeg ikke må spise med venstre hånd i Malaysia – fordi dette er min «poop hand».

Dagen etter var det klart for grottevandring i en av jungelens mange store grotter. Og jeg må understreke at denne grottevandringen ikke er for sarte sjeler. Vi var alle spente når vi gikk inn i grotten med hjelm og hodelykt, lite anende om hva vi hadde i vente. Vi kom ut igjen tildekt i gjørme fra topp til tå etter å ha svømt, kavet og krabbet oss igjennom trange grotteganger. Underveis møtte vi på flaggermus, rotter og til og med en skilpadde. Det var ganske så grenseoverskridende for en småpysete rådgiver som meg, men jeg er veldig stolt over å ha gjennomført hele turen på ca. 2 timer. Da var det også ekstra godt å vaske av både nerver og gjørme i elven like ved.

Mine siste dager på prosjektbesøket gikk med til å pusse opp en skole til Batek-barna. Batekfolket er tradisjonelt jegere og sankere som lever som nomader i regnskogen. Dessverre lever de i dag under press fra lokale myndigheter, som forsøker å tvinge dem vekk fra sitt tradisjonelle levesett. For å gjøre det enklere for Batekfolket å tilpasse seg den øvrige befolkningens moderne levemåte, har vår samarbeidspartner satt i gang engelskundervisning for Batek-barna. Skolen vi pusset opp skal være en arena for å gjennomføre denne undervisningen. Det som så aller mest ut som et falleferdig bygg når vi begynte, var etter to dager blitt en veldig hyggelig og barnevennlig skole. Det er selvfølgelig en del arbeid som gjenstår, men jeg har troen på at dette kommer til å bli en kjempefin møteplass for Batek-barna.

Når jeg etter prosjektreisen skulle sette meg ned for å notere ned noen tanker om mine opplevelser i regnskogen, var ordene som kom til meg eventyr, eventyr og mer eventyr – i fantastiske omgivelser. Regnskogen er utrolig vakker og mystisk, og menneskene som bor der lever virkelig fascinerende liv. Du lærer mye om livet i jungelen underveis, men du får også utfordret deg selv og dine grenser. Er du av den eventyrlystne typen, så vil jeg absolutt anbefale en reise hit!

Hilsen Line, programrådgiver for Afrika og Asia