Ingrid Kristine på praksis på barnehjem i Uganda

Det å få være 4 måneder i Uganda har vært en opplevelse hvor jeg har lært og opplevd så masse. Å få oppleve og arbeide i et land og en kultur som er så annerledes fra vår egen, og å bli kjent med mennesker som lever i det er noe jeg ser på som viktig og nyttig for meg både som menneske, medmenneske og fremtidig sosial arbeider.

Jeg er så glad for muligheten jeg fikk til å ha min praksisperiode på sosial arbeider studiet på barnehjemmet til Arise and Shine i Jinja. Vi var på barnehjemmet 4 dager i uken og hadde studiedag en dag. Vi fikk være med på daglig stell med de skjønne barna. Ettersom det var bare 14 barn da vi kom fikk vi muligheten til å bli godt kjent med alle barna og fikk følge dem opp på en god måte. Å være med små barn, med forskjellige livssituasjoner og forutsetninger, å få kommunisere og å trene på å gå eller stimulere bevegelsesfunksjoner var lærerikt og inspirerende. Vi tok også med barna ut på tur i nærområdet eller til bassenget, noe som var veldig populært! Det var spennende å få være med sykepleieren på oppfølgingstimer på sykehuset.

Barna på barnehjemmet er så glad i mennesker, kontaktsøkende og de ønsker å være med deg. Det er godt og samtidig litt vondt når du vet at de trenger og ønsker din oppmerksomhet og nærhet fordi de mangler sine nære omsorgspersoner fra veldig ung alder og etter en stund så må du reise fra dem.

I tillegg fikk vi være med sosial arbeideren på hjemmebesøk både for oppfølging hos ei jente som hadde flyttet hjem for 2 år siden. I tillegg fikk vi være med på å sende to gutter hjem også ble det to besøk hos deres familier. Veldig spennende å komme så nær på de lokale.

Vi fikk også besøke Arise and Shine sin barneskole i landsbyen Kibuje, det var så spennende og vi fikk se og lære masse av å bo noen dager i landsbyen, hvor mennesker lever i helt annerledes forhold enn det vi er vant til. Og det er noe annet å oppleve det enn å se det på TV. Vi fikk også der bli kjent med nydelige mennesker, hele opplevelsen hjelper til å sette ting i perspektiv for meg som kommer fra Norge og har tilgang ”alt”.

Vi jobbet daglig sammen med de lokale tantene på barnehjemmet, språk er selvfølgelig en utfordring. Men heldigvis snakker mange litt engelsk og det går an å kommunisere med korte og enkle setninger. Selv om det kan føles utfordrende er de lokale damene som jeg fikk bli kjent med i Jinja noen av de flotteste og varmeste menneskene jeg noen gang har møtt. Vi lærte oss også litt Luganda, som er det lokale språket og det er utrolig hvordan noen få ord og setninger gjør hverdagen og relasjonene mye bedre.

I Jinja hvor vi var det meste av vårt opphold fikk vi bo i et stort og fint hus med strøm, innlagt vann, vanlig toalett og til og med badekar med dusjhode! Det var over all forventning. Vi fikk eget rom og gode senger. Jinja er en akkurat passe stor by hvor du kommer deg lett rundt med Bodaboda, motorsykkeltaxi for å få tak i akkurat det du trenger, for å nyte en deilig fridag ved bassenget spise en god lunsj på en vestlig kafe, en chapati med eggeomelett eller for å oppleve og se hvordan mennesker lever i en skikkelig Afrikasnk by.

Det jeg savner aller mest fra hverdagen på barnehjemmet er de gode øyeblikkene i hverdagen, de gode klemmene og smilene fra de nydelige bebiene vi fikk være sammen, gi oppmerksomhet og omsorg hver dag! Det å få være 4 måneder i Uganda har vært en opplevelse hvor jeg har lært og opplevd så masse. Å få oppleve og arbeide i et land og en kultur som er så annerledes fra vår egen er og å bli kjent med mennesker som lever i det er noe jeg ser på som viktig og nyttig for meg både som menneske, medmenneske og fremtidig sosial arbeider.

Hilsen Ingrid Kristine