«Et dytt inn døra på Gardemoen»

Til deg som vurderer et opphold i Buenos Aires og trenger en ekstra dytt, Alle har hørt om Argentina. Et land langt hjemmefra som er kjent for blant annet biff, tango og ikke minst selveste Lionel Messi. Dette var det jeg hadde i tankene da jeg i august i fjor satt med på et fly til Argentina. Lite visste jeg hvordan oppholdet der skulle sette meg i kontakt med så mange flotte mennesker og gi meg venner for livet.

Buenos Aires er en stor by, og mest sannsynlig mye større enn du ser for deg. Så stor at det enkelte steder ikke er fysisk mulig å krysse hele gaten på en grønn mann. Stor by = mange mennesker, og sammenlignet med Tromsø hvor jeg kommer fra var dette en tilvenningssak jeg brukte litt tid på. Det å nærmest konstant være omringet av så mange mennesker på en gang gikk fra å være overveldende til å etterhvert å bli et lyspunkt i hverdagen. Jeg oppdaget at alle disse tilfeldige menneskene hadde en ting til feller: de var åpne, imøtekommende og som oftest også villige til å ofre den tiden det tok i starten å geleide meg i rett retning hjem.

Hjemmet vårt i disse fire månedene var et hostel i kjernen av sentrum. Et fint område med både parker og handlegater i umiddelbar nærhet. Herfra brukte jeg ca 40 minutter til selve prosjektet som lå i utkanten av byen. Her arbeidet jeg fem ganger i uka fra 08:30 til spanskskolen begynte klokken 14. Dagene på prosjektet besto i lek og ulike aktiviteter med barna. De voksne i barnehagen snakket ikke noe engelsk, så det ble en naturlig språkbarriere i begynnelsen. Jeg husker også at jeg ikke følte de ville snakke med meg fordi mye av samtalene i løpet av en dag gikk i deres privatliv. Etterhvert som jeg utviklet min egen spansk kunne jeg også delta i disse samtalene, og skjønte at det er et helt naturlig samtaleemne som også ville oppstått i løpet av en norsk arbeidsdag. Selv om jeg ikke bidro like mye i samtalene i starten fant jeg fort ut at man ikke trenger samme språk for å kommunisere, og dette gjaldt også barna. I lek med barna hadde spanskkunnskaper ingenting å si. Dagene på prosjektet gikk fort, og plutselig var det varmmat til lunsj med de ansatte og videre til spanskskole. Jeg byttet etterhvert avdeling i barnehagen for å få være litt med de eldre barna som faktisk hadde et språk, dette hjalp veldig i utviklingen av min egen spansk da barna med glede rettet meg når jeg sa feil.

Den lokale samarbeidspartneren er en frivillig organisasjon med masse flotte og givende prosjekter. Under vårt opphold var vi i starten hele tre stykker fra lille Norge, og vi ble godt tatt imot og ønsket velkommen. Faktisk så var vi de eneste frivillige som skulle starte opp den uka, så TIPS: Ikke få panikk om du omså er den eneste på oppstartsmøte!!! Det vil alltid komme flere etterhvert. Organisasjonen bisto oss godt og hjalp oss med tilrettelegging av hverdagene og var tilstede med en gang om det skulle oppstå enkle problemer innad i hostelet. Aldri nøl med å ta kontakt med dem, de er der for å hjelpe deg uansett hva det skulle være. Personlig fant jeg ut at jeg ville oppleve mer enn prosjektet i hverdagene så vi kom frem til en løsning hvor jeg hadde fri på fredager så jeg kunne reise og oppleve andre deler av Argentina i helgene samt også ha en fridag til sightseeing om det skulle falle i smak. I helgene hendte det at vi dro på utflukt. Kristoffer, Øystein og jeg var både i Mendoza og Iguazu Falls – ANBEFALES!!! Så utrolig fint å få se andre deler av Argentina når man først er der.

Jeg var heldig og var sammen med to gutter fra Norge gjennom hele oppholdet mitt. De var gull verdt da det av og til er lett å føle seg ensom blant så mange folk og så langt hjemmefra. Det gode forholdet jeg fikk til de ansatte i barnehagen hjalp også da jeg til tider følte på ensomheten, for jeg skal ikke lyve – den kan komme. For meg ble det viktig å planlegge dagene og gjøre noe meningsfylt hver dag utenom prosjektet og spanskskolen som for eksempel noe så enkelt som å spise is i en fin park. Tips: Om du også skal ha spanskundervisning var lærerne der utrolig hjelpsomme i min situasjon! De tilrettela og satt meg også i kontakt med andre som tok spansktimer på samme skole. Ikke nøl med å snakk med dem heller. Om ensomheten/hjemlengselen skulle komme snikende på er mitt aller beste tips å sette i gang tiltak med engang og ikke vente for å se om det bedrer seg. Et godt tips er også å snakke med de flotte menneskene i samarbeidsorganisasjonen, si at du gjerne skulle ønske å få vært mer med de andre frivillige så ordner de det. Jeg merket at ikke alle frivillige bodde på samme sted, ei heller jobbet på de samme prosjektene så snakk med dem så er jeg sikker på at det finnes en løsning.

Kort oppsummert håper jeg av hele mitt hjerte at du nå har fått vite litt mer om Buenos Aires og at jeg med dette har dyttet deg inn døra på Gardemoen og på første fly til fineste Argentina. Angrer ikke et sekund på at jeg dro, herlighet for en givende opplevelse. Håper også at du ikke nøler med å ta kontakt med meg om du skulle sitte igjen med noen spørsmål! Ta kontakt med Atlantis så kan de sette deg i kontakt med meg.

Varm klem fra Johanne

 

Mer informasjon om frivillig arbeid i Argentina?

Ønsker du mer informasjon? Ring programrådgiver på 94 19 05 83 / 22 47 71 70 eller kontakt oss her.

Du kan også avtale et møte med en rådgiver for å få mer informasjon.