Bavianovernatting på Dyregod

Jeg har hatt det alle tiders i Namibia, og gleder meg over alt jeg har lært og erfart de siste ukene! Disse ukene har absolutt skapt minner for livet.

Min venninne Sara og jeg valgte å bli tre uker på Dyregod og én uke i Neuras. Vi er veldige glade for at vi valgte å besøke Neuras i tillegg. Her lærte vi blant annet mye om konflikten mellom rovdyr og bønder i Namibia, sporing av dyr i området, bruk av radio og GPS, og hvordan vin og rom lages. I motsetning til frivilliggruppen på Dyregod var gruppen på Neuras liten (vi var 12 stk.). Dermed ble vi godt kjent med de få frivillige vi jobbet med der, og det sosiale ble helt unikt. På Dyregod var det sosiale selvfølgelig også meget godt, men når gruppen er så stor som på 90 frivillige, og folk kommer/drar hver mandag og torsdag blir det vanskeligere å skape en gjeng hvor alle kjenner alle.

På Neuras delte Sara og jeg telt. Dette var et solid og stort telt, med god beskyttelse mot både vær og insekter. Det kunne bli utrolig kalt på nettene, til tross for at det var over 30 grader på dagen. Vi måtte derfor sove i bukse og genser enkelte netter. På Dyregod sov vi på rom med to andre. Dette var et nokså enkelt rom. Fordelene med å sove på rom, kontra telt, var muligheten til å lade elektriske enheter på rommet, og at det var varmere om natten på rommet. Utenom dette vil jeg si at å sove i telt var omtrent akkurat samme standarden.

Jeg er veldig fornøyd med hjelpen jeg har fått som deltaker gjennom Atlantis. Dere forberedte oss meget godt på hva som ventet oss på Dyregod, men jeg skulle ønske dere informerte oss mere om sideprosjektene deres: Kanaan, Neuras, Mangetti. I tillegg kom det en ny regel om hva slags klær man kan ha på seg når man arbeider. Det var ikke lenger lov å bruke korte shortser. Dersom fingertuppene treffer huden på låret når man står rett opp og lar armene henge ned, er shortsene for korte. Videre er det også greit å være klar over at Naankuse har blitt strengere med kontakten mellom mennesker og rovdyr. De kan røre deg, men du kan ikke røre dem tilbake. Dette er for å holde dyrene mest mulig ville, og fordi Naankuse er et pleiehjem for dyr, ikke en dyrehage til gode for turister.

Jeg takker for alle opplevelsene jeg har fått på denne reisen. Det er noe helt spesielt å kunne få sove med en baby bavian på armen, eller ute under stjernene ved siden av løveinnhegningen. Å kaste kjøttstykker til rovdyrene eller å ri på savannen har også skapt utrolige minner. Tusen hjertelig takk for alt sammen!

Med vennlig hilsen Sofie Heien Haugstad

Les her hvis du er interessert i å lære mer om dyregod