Stine på barnehjemmet Baphumelele i Sør-Afrika

Stine på barnehjemmet Baphumelele i Sør-Afrika

"Det har vært en reise, både på godt og vondt, og jeg ville aldri i verden vært den foruten. Et fantastisk eventyr har det vært :-)"

Stine jobbet 6 uker på barnehjemmet Baphumelele i mars og april 2013. På bloggen sin forteller hun blant annet om en episode der hun tok med seg en baby på sykehuset for å få medisiner mot utslett:

Herregud, folkene her er så hyggelige, tenkte jeg! Iløpet av alle de 4-5 timene her, har jeg møtt så mange trivelige folk, og alle sammen har vært så hjelpsomme. Så jeg takket henne for hjelpen, og satte meg ned for å vente, igjen. Der ble det nok en time med venting, og iløpet av den timen kom jeg i snakk med veldig mange. Vi snakket om alt og ingenting, og alle sammen var veldig imponerte (og sjokkerte) over at jeg jobbet som frivillig på et barnehjem i Keyliticha. Det var også veldig mange som lurte på om jeg var moren til denne søte lille jenta. Jeg smilte hver gang, og forklarte dem grunnen til at jeg var der. Alle sammen var så hyggelige, alle sammen var så smilende, og alle sammen var så inkluderende. Dette var første gangen siden jeg kom til Sør-Afrika, at jeg har følt meg litt «annerledes», men på en veldig god måte. Jeg følte meg veldig «beglodd» stort sett hele tiden, men jeg fant det ikke ubehagelig i det hele tatt. Rett og slett fordi folk studerte og så på meg med et smil, og fordi de var interesserte. Og jeg skjønner jo igrunn at folk ser, når det kommer inn en hvit lyshåret jente, med en mørk liten baby i armene!

Da jeg til slutt fikk ut alt av medisiner, og vendte snuten tilbake til barnehjemmet, så satt jeg igjen med en fantastisk følelse. Det som først hadde virket kjempeskummelt og usikkert, visste seg å bli en av de beste opplevelsene og erfaringene jeg har fra tiden på Baphumelele. Ikke bare var alle menneskene helt herlige, men lille Lilita hadde vært helt eksemplarisk! Jenta på 1 år hadde ligget i armene mine i 5 timer den dagen og bare smilt. Ikke en gang gråt hun! Nydelig var hun, og jeg følte meg nesten som en liten mamma etter den dagen, hehe.

Les hele bloggen og se bilder her