Reisebrev fra Iselin på Baphumelele

Jeg hadde et kjempe fint opphold, og det var bedre enn mine forventninger(...)Jeg har blitt så glad i Baphumelele Children’s home at jeg har bestemt meg for å reise tilbake dit neste år, hvis ting går etter planen.

På flyet satt jeg spent, og viste ikke hva som ville møte meg. Når jeg kom til flyplassen i Cape Town møtte jeg Ed og Heather, som tok godt imot meg. Ed og Heather er de som driver den Sørafrikanske organisasjonen som Atlantis samarbeider med. I helgene bodde vi på Ashanti vandrerhjem, mens i ukedagene bodde vi i en leilighet inne på barnehjemmet. Boforholdene fungerte bra. Ashanti var en fin plass, hvor det var lett å bli kjent med nye mennesker. Leiligheten på barnehjemmet var liten og søt, men helt grei plass å bo på i hverdagen. Jeg arbeidet frivillig i 6 uker på Baphumelele Childern’s home.

Aktiviteter og bosted
Frivillig arbeid på Baphumulele - Iselin

Under mitt opphold var vi i starten tre jenter og en gutt som var frivillige på barnehjemmet. Mens de siste ukene var vi fem jenter. Alle var norske unntatt Sophie som var fra Washington, D.C. Jeg hadde et kjempefint opphold, og vi frivillige gikk godt sammen. I min siste uke var vi seks frivillige. Da var det trangt på leiligheten, og vi gikk litt oppå hverandre. Leiligheten er ikke så stor, så jeg er glad for at den bare var fylt opp den siste uken. Vi frivillige spiste felles middag på  hverdagene, og gikk for det meste ut på restaurant i helgene. I helgene kunne vi gjøre hva vi ville. Jeg har vært med på shark cage diving, safari, ziplining, besøkt Robben island og besteg Lions head og Table mountain. Shoppet litt og rakk å besøke stranda en gang før jeg dro hjem.Var også ute noen kvelder for å kjenne på festlivet i Cape town.


Hverdag og barnehjemmet

Frivillig arbeid på Baphumulele - IselinHver mandag ble vi plukket opp av taxi, som kjørte oss til en matbutikk så vi kunne handle inn mat og nødvendigheter for uken. Vi var på barnehjemmet fra mandag til fredag. Dagen startet ni om morgenen. Da gikk vi som regel på førskolen som er en del av Baphumelele. Det er to klasser ved navn Grade R, og den klassen jeg var inn i har 22 elever på et lite klasserom. Barna i Grade R er født i 2010 og starter på grunnskolen til høsten. Barna brukte hendene sine veldig mye. Klippet, malte, limet, tegnet, og øvde mye på å skrive navnet sitt. Rundt klokken halv 2 gikk vi tilbake til leiligheten siden barna der la seg til å sove.
Når vi kom hjem fra skolen hadde vi lunsjpause frem til ungene på barnehjemmet kom hjem fra skolen rundt klokken 16.00. Etter lunsj hjalp vi til med hjemmelekser, lekte med barna, hjalp til med forberedelser av mat, eller hjalp sisiene med annet nødvendig de trengte hjelp til.  På kvelden brukte vi ofte å være sammen med de eldste på barnehjemmet, og da drev vi på med kortspill, fotball, hørte musikk eller bare satt og snakket. Det var enkelt og kommunisere på engelsk med de eldste. De prøvde å lære oss ord og setninger på xhosa, samtidig ble det pugget noen ord og setninger på leiligheten hvor vi hadde et informasjonshefte med oversettelser.  For de minste barna som ikke var så gode i engelsk var det kjekt å kunne noe på xhosa for å gi dem tydelige beskjeder.

Noen dager på barnehjemmet hjalp vi til å vaske et hus som var nyoppusset. I det huset skulle noen av barna på barnehjemmet flytte tilbake. Var også med en av de som arbeidet på barnehjemmet til gården hvor de som blir 18 år har tilbudet å flytte til. Der hjalp vi også til med å vaske et hus så det var mulig å flytte inn. Kom på besøk til gården igjen når noen sykepleiere kom og hadde foredrag om Hiv og Tuberkulose. Så der fikk vi frivillige også lov til å teste oss for Hiv om vi ønsket.

Husbygging

Frivillig arbeid på Baphumulele - IselinTherese og jeg var så heldige å få være med ut og rive ned et hjem, slik at det var mulig å sette opp et nytt. Der bodde en funksjonshemmet tante som tok vare på 3 barn. Vi dro tilbake uken etter for å se hvordan det ble,  nå har denne familien fått ett nytt hjem der de ikke trenger å bekymre seg for hull i veggen
eller at taket vil rase ned på dem. Når jeg sier at vi har vært med å bygge et nytt hjem til dem, så er det rett og slett ett skur laget av bølgeblikk.

Utflukt

Frivillig arbeid på Baphumulele - IselinLørdag 27. Februar tok Therese, Sophie og jeg med oss de 7 eldste guttene og en sisi på utflukt til Sea Point Pavillion. Det er et svømmebasseng i Cape Town. På vei dit dro vi innom en butikk og kjøpte med oss snacks til å kose oss med ved bassenget. Videre dro vi til The Spur for å spise middag før vi reiste tilbake til Khayelitsha. Det så ut som guttene storkoste seg.

Oppholdet

Jeg hadde et kjempe fint opphold, og det var bedre enn mine forventninger. Jeg trodde at jeg kom til å reagere på kulturforskjellen og deres måte å gjøre ting på, men jeg taklet det ganske bra, og fikk ikke de store reaksjonene. Jeg har blitt så glad i Baphumelele Children’s home at jeg har bestemt meg for å reise tilbake dit neste år, hvis ting går etter planen. De som arbeidet der var hyggelige, selv om man kunne føle det var vanskelig å bli kjent med noen av de. Man trengte bare litt tid på å bli kjent, og samtidig by på seg selv.

Siste uken

De siste dagene før jeg dro hadde ungene på barnehjemmet påskeferie. Vi frivillige bestemte oss for å kjøpe inn godteri til alle barna på barnehjemmet. De storkoste seg med en pose påske godter og en boks brus, mens de minste barna fikk smoothie eller smokke. Vi organiserte vannkrig, filmvisning, maling og tegning i påskeferien, og samme dagen jeg dro tok vi med alle barna fra barnehjemmet til fotballbanen. De eldste guttene og jentene spilte fotball, mens de mindre barna lekte seg. Disse dagene var så opplevelsesrike og det var fint å se hvor gøy barna hadde det. Jeg la ofte merke til at barna satte pris på at  vi var der. Det var trist å si hade til alle på barnehjemmet. De andre frivillige har jeg også blitt veldig glad i. Det har vært 6 betydningsfulle uker.

Ziplining i Cape Town

Iselin Brunes Flenstad