Reisebrev fra Camilla og Irene

"Oppholdet svarte til alle forventninger. Vi har lært mye om både kulturen og hvor viktig det er å sette pris på det vi har." Irene og Camilla jobbet på barnehjem i Jinja i 3 uker. Les det flotte reisebrevet deres.

Reisebrev fra Camilla og Irene

I starten av oppholdet vårt var vi fem frivillige som jobbet på barnehjemmet. Det var to damer fra Texas i USA, en jente fra Nederland og oss to fra Norge. Noen reiste, mens andre kom. Det kom to nye fra Nederland og ett par fra Australia den siste uken vår. Boforholdene var bedre enn forventet. Arise & Shine hadde to frivillig hus som lå i samme gate, inkludert barnehjemmet som lå like ved. Vi bodde i et stort hus med fire soverom. Vi hadde felles bad, stue og kjøkken, i tillegg til at vi hadde tilgang på strøm og innlagt vann.

Reisebrev fra Camilla og Irene
Irene og Camilla i Uganda

Vi hadde forskjellige arbeidsoppgaver på barnehjemmet. En vanlig dag som frivillig på barnehjemmet «Arise & Shine» var at vi kom i 09:30-tiden og gikk rundt lunsjtider i 13-14 tiden. Vi hjalp til med frokost hvor vi matet ungene med spesielle behov eller ga melk til de minste barna under 1 år. Vi var også med på morgenstellet der alle ble badet og fikk rene klær. Etter morgenstellet var det opp til oss frivillige hva vi skulle finne på med barna. Vi tok de ofte med til et basseng for å svømme, eller for å kjøpe is. Andre dager lekte vi bare på barnehjemmet. Rundt lunsjtider trakk vi frivillige seg vekk for å ta en pause. Barna spiste lunsj rundt 14:00 og sov til 16:00. Som regel gikk vi tilbake til barnehjemmet på ettermiddagen for å leke med barna.

Reisebrev fra Camilla og Irene
Irene og Camilla i Uganda

Det er viktig å selv ta initiativ på barnehjemmet, da de som jobber der ikke informerer deg om hva de trenger hjelp med. Vi fikk blant annet følge ei jente på barnehjemmet hjem til familien sin i landsbyen, noe som var veldig interessant å se. Andre ganger var vi med til barnesykehuset med tre unger som hadde blitt syke. Ingen dager er like på barnehjemmet, og man får gjort og sett mye givende og spennende dersom man er villig til å ta litt initiativ selv. Vi frivillige kom fort inn i en rutine når det gjaldt arbeidsoppgaver, så vi (Camilla og Irene) hadde mye ansvar med barna under 1 år.

Reisebrev fra Camilla og Irene
Camilla og Irene i Uganda

Når du kommer ned til Uganda vil du oppleve at de lokale snakker mye på sitt språk. Dette er noe du vil bli vant til. Vi lærte ikke språket noe spesielt i og med at vi kun var der i tre uker, men skal en være lengre er det ikke dumt å lære seg noen ord og uttrykk. Uganda er et engelsk kontinent, og barna og voksne snakker gjennomsnittlig bra engelsk.

På fritiden gjorde vi mye forskjellig. I ukedagene likte vi godt å sole oss, dra til et basseng for å slappe av, gå inn til hovedgaten for å handle mat, shoppe eller dra inn til byen for å spise lunsj. I helgene har man fri fra barnehjemmet. Vi tok oss en dag hvor vi reiste til en øy som heter «Hairy Lemon». Det var en nydelig og rolig liten øy med små, koselige hytter. Naturen var fantastisk fin, og man kunne booke kajakkinstruktør for å padle i elven Nilen. Man fikk se flott natur og mange forskjellige fuglearter. Dette anbefales på det sterkeste til andre frivillige som skal til Uganda. Besøk gjerne nettsiden: http://hairylemonuganda.com/

Reisebrev fra Camilla og Irene
Camilla og Irene i Uganda

På kveldene gikk vi som regel ut for å spise middag. Jinja er også kjent for sitt natteliv, så dersom du er glad i en fest kan du dra ut på barer eller nattklubber.

Andre dager var vi med koordinatoren vår til landsbyen for å besøke skoleprosjektet til «Arise and Shine».  Dette var en spennende og minnerik opplevelse da vi kom til en ny verden. Det var her vi opplevde «the real Africa» og kontrasten på kulturforskjellene. Man kunne her se jordhytter og et hovedhus som symboliserte hvor mange koner mennene hadde. Det er helt normalt i Uganda at mennene har mange koner og et drøss med barn. I landsbyen fikk vi omvisning på skolen, i tillegg til at vi besøkte flere familier. De som bor i landsbyen kan veldig lite engelsk, så det ble dårlig med kommunikasjon. Det er vanlig er at de serverer mat når de får gjester. Det er uhøflig å ikke spise opp eller smake på maten, så vi gikk stappmette hjem. Dette var absolutt en minnerik opplevelse som er verdt å få med seg når en jobber i Jinja. Skolen og barnehjemmet er i samme organisasjon, så hvis man ønsker å være frivillig på skolen et par dager er det mulig.

Reisebrev fra Camilla og Irene
Irene og Camilla i Uganda

Før man reiser til Uganda er det viktig å innhente informasjon om plassen. Hva er verdt å få med seg? Aktiviteter? Er det andre frivillige organisasjoner man kan besøke? Vi besøkte blant annet en klinikk som heter «Sole Hope». Denne organisasjonen ble opprettet av ett par fra USA som hadde bosatt seg i Jinja. Klinikken fjernet «Jiggers» dvs. parasitter som kunne gi dødelige infeksjoner. Dette var en av de sterkeste opplevelsene vi hadde under oppholdet vårt. Teamet til «Sole Hope» reiste til landsbyer for å hente mennesker som lever under dårlige forhold og som hadde fått «jiggers». De fraktet dem til klinikken hvor de får mat og blir vasket. Deretter starter prosessen med å fjerne parasittene med barberblader og sikkerhetsnåler. Dette er en sterk og krevende opplevelse for dem, og de har mulighet til å bo på klinikken så lenge det trengs. Denne organisasjonen er absolutt noe å oppsøke når man er i Jinja. Her får man mulighet til å være med å hente dem i landsbyen og støtte dem under prosessen på klinikken. Besøk hjemmesiden: http://www.solehope.org/ for mer informasjon eller for å ta kontakt.

Man får seg virkelig en tankevekker når man er i Uganda. Du setter ting i perspektiv og setter automatisk veldig pris på livet du har i Norge. Kulturforskjellene er så store, så det er viktig å være kultursensitiv når man er der nede. Hvis det er første gang man er i Uganda kan det føles litt skremmende å være der nede. Når man blir kjent med plassen og folkene finner man ut hvordan man skal forholde seg til byen. Jinja er en rolig og trygg plass, men man vil muligens oppleve kultursjokk. Frykt ikke, dette går over etter ett par dager. Forbered deg godt på kulturen og hør gjerne med tidligere frivillige for råd og tips. Rådfør deg med folk før du drar ut på utflukt, slik at du unngår ubehagelige situasjoner.

Reisebrev fra Camilla og Irene
Irene og Camilla i Uganda

Det var 22 unger på barnehjemmet og alle hadde nydelige personligheter. Man får god kontakt både med barna og de voksne som jobber der. Det gjorde vondt å reise fra dem, men «Arise & Shine» er et godt barnehjem, og man kan se at barna har det bra. Oppholdet vil absolutt forandre deg til det bedre 🙂 Oppholdet svarte også til alle forventninger. Vi har lært mye om både kulturen og hvor viktig det er å sette pris på det vi har. Å reise til Uganda gjennom Atlantis har vært utrolig betryggende, både når det gjelder oppfølgning og støtte når man er i Uganda. Vi er begge veldig fornøyde.

Våre råd til andre frivillige: Nyt alle dager og ta imot alle opplevelser og erfaringer 🙂

Camilla og Irene