Vilde har nå vært i Antigua i over 4 uker. Sjekk hvordan hun har hatt det!

Det går virkelig ikke opp for meg at jeg nå har vært i Antigua i 1,5 måned. Halvveis gjennom mitt opphold i Antigua. Tiden går så utrolig fort. Det føles ut som jeg bare har vært her ett par uker. Hver dag skjer det noe.

Jeg må si meg fornøyd med hverdagen min her og kunne lett oppholdt meg her et helt år. Jeg har fortsatt 6uker igjen her, likevel gruer jeg meg allerede til å forlate byen, jeg må bare nyte tiden mens jeg er her. Jeg synes det er så koselig her i Antigua. Selv de mer slitte gatene har en viss sjarm.

Hverdagen min her starter 7:30 med en diger frokost. Vanligvis blir det servert en slags eggerøre med tomater, brød og frukt. Andre dager blir det servert en 3cm tykk pannekake eller frokostblanding, men frukt får vi uansett hver dag. Frokosten er alltid god og er en solid start på dagen. Jeg starter på jobb 8:30 og jobber kun 4t. Tiden der med koselige barn og morsomme kollegaer går fort. Jeg synes det er så fint å se hvordan barna her behandler hverandre. Jeg har aldri sett noen være stygge mot hverandre og alle leker med alle. Det er så klart begrenset hva jeg kan forstå av hva som egentlig foregår, men det virker ikke som de på noen måte har et slags ”hierarki” mellom hverandre heller. Alle er forskjellige, men fortsatt likeverdige. Man skulle gjerne tro at disse barna måtte være voksne nok hjemme, og vil være noen litt mer ville på skolen, men disse barna er så lydige og snille. De er veldig hjelpsomme og rydder alltid opp etter seg. Også er det imponerende hvor gavmilde de er! Barn som har med seg noe å spise gir alltid vekk mer enn de beholder selv. Tror neppe at jeg som 9-10åring ville ha gitt bort 90% av godsakene mine, derfor blir det ekstra imponerende hvor gavmilde slike fattig barn kan være. Også jeg har blitt tilbydd litt av hvert. Jeg har ikke lyst på maten deres for det har jeg nok av selv, men blir glad nok for klem og kos. Ikke minst er jeg glad i klinkekulen jeg fikk av en av guttene der, slik at jeg kunne fortsette å spille med barna på skolen.

Nå har det endelig begynt flere andre frivilligarbeidere her også, men de jobber bare av og til så jeg ser ikke til dem så ofte. Det gjør ikke noe for da får jeg fortsatt øvd mer spansk. Det er fortsatt mye lek og moro, og jeg jobber mest som en slags assistent for læreren. Jeg har også fått undervise selv i noen timer for barna. Jeg har lært dem capoeira, fargesirkelen, håndball og noen andre leker. Må innrømme jeg synes det er vanskelig å komme på ting jeg kan lære dem etter som at det først og fremst er vanskelig å forklare ting på spansk, men også fordi jeg ikke helt vet hva som er passe utfordrende. Så langt har det riktig nok gått helt fint. Sist mandag belønnet vi ungene fordi de har vært så flinke på skolen. Barna fikk spille spill hele dagen og læreren kjøpte inn is og cola, mens jeg kjøpte inn pizza. Neste uke skal de frivillige spandere inngang til badebassenget hvis været er bra nok. Neste uke vil bli noe annerledes enn de vanlige ukene fordi denne uka er offentlig høstferie for alle skoler i landet. Los Potojos holder skolen likevel oppe etter som at ikke alle barna har noe bedre sted å være. Fra og med den uka starter hver dag kl10:00, og jeg skal jobbe fram til 13:00. Én time mindre enn før. Jeg kunne tenke meg å jobbe mer både fordi jeg ønsker å hjelpe mer til, men også fordi jeg faktisk liker å være der. Dessverre må jeg komme meg hjem til lunsj, og å dra tilbake etterpå blir visst bare klønete.

Lunsjen vi får hver dag er enda bedre enn frokosten. Zoila er en kjempegod kokk! Selv jeg spiser opp grønnsakene! Maten er variert og hvert måltid gjennom uka er annerledes. Maten er så klart annerledes her enn hjemme, men det blir vanskelig å forklare hva som er den typiske maten her ettersom at måltidene alltid er ulike. Jeg så for meg en god del mer bønner og linser, men det har jeg fått lite av. Familien spiser ”frijoles” hver dag, men det får sjeldent jeg eller de to andre norske jeg bor med. Jeg mistenker at mange av de tidligere frivilligarbeiderne eller elevene som har bodd her ikke har vært så glad i det. Personlig synes jeg frijoles er ganske godt, men jeg synes fortsatt det er greit å ikke få det hver dag. Lunsjen bruker å være det største måltidet, middagen er bare litt mindre. Måltidene er alltid varme, noe jeg er veldig glad for. Til lunsj blir det servert ferske tortillas, som er veldig ulike fra hjemme! Disse er mindre, men tykkere og smaker helt annerledes selv om verken tortillas i Norge eller her smaker særlig mye. Både til frokost og middag blir det servert hvit brød. Maten er så god her, og derfor savner jeg ingen typer mat utenom brød med bare noe fiber i.

Etter lunsj har jeg dagen fri. Jeg har hvert med på de fleste aktivitetene som skolen tilbyr, så nå pleier jeg heller å bruke tiden til private dansetimer, litt trening, og å treffe venner. Vi drar alt for ofte på kafeer, men det er jo så koselig. Dessuten skal Guatemala være landet i Latin-Amerika med best kaffe, den tredje beste kaffen i verden. Jeg var virkelig ikke glad i kaffe før jeg kom hit, men nå begynner jeg faktisk å få sansen for det jeg også. Før syntes jeg alt med hint av kaffesmak var vondt. Nå går en kopp ned, men fortsatt helst sammen med melk, sukker og gjerne noen dråper sjokolade. Blir mer og mer vandt til kaffesmak, så når jeg kommer hjem igjen har jeg gjerne lært meg både å drikke kaffe og å spise grønnsaker.

Kl. 19:00 er det middag. Da er hele familien hjemme fra både skole og jobb, og vi samles alle sammen rundt bordet. Etter middag skjer det ikke mye mer. Noen dager drar jeg ut igjen for å treffe flere venner, men som oftest er dette tiden til å slappe av. Vi legger oss ofte så tidlig som mellom 21:00 og 22:00. Hverdagene som følger er mer eller mindre det samme, mens i helgene drar vi gjerne på utflukter til nye steder. Livet her som meg er ganske så enkelt.

Jeg vet ikke helt hva det er som gjør at jeg liker meg så utrolig godt her. Kanskje er det fordi jeg treffer på så mange flotte mennesker her, både lokale og fra andre land. Kanskje er det fordi det er spennende å leve i et land med en helt annen kultur, med andre måter å leve på og mange ulike tradisjoner. Kanskje det er fordi jeg føler meg så fri her, jeg kjenner ikke til noe stress. Uansett hvor jeg befinner meg her må jeg liksom aldri skynde meg og det er ikke noen problemer som ikke kan fikses. Den følelsen tror jeg at jeg får veldig mye fra de lokale her som alltid er i godt humør. Hvis jeg nøler over noe som virker ustrukturert forhold til hvordan jeg er vandt til ting hjemme, svarer de helst med hevede skuldre og et smil. Ting ordner seg likevel. Det er nok en kombinasjon av det hele som gjør at jeg trives. Uansett hva det er så er jeg hvert fall utrolig heldig som får være her. Hver dag her er en dag man setter pris på, og de fleste andre frivilligarbeiderne/elevene her er helt enige.

Det går virkelig ikke opp for meg at jeg nå har vært i Antigua i 1,5 måned. Halvveis gjennom mitt opphold i Antigua. Tiden går så utrolig fort. Det føles ut som jeg bare har vært her ett par uker. Hver dag skjer det noe. Jeg må si meg fornøyd med hverdagen min her og kunne lett oppholdt meg her et helt år. Jeg har fortsatt 6uker igjen her, likevel gruer jeg meg allerede til å forlate byen, jeg må bare nyte tiden mens jeg er her.

-Vilde