Ragnhild om de frivilliges rolle som omsorgspersoner

Ragnhild om de frivilliges rolle som omsorgspersoner

Atlantis oppfordrer frivillige til å være bevisste på at barnehjemsbarn kan bli sterkt knyttet til dem. Det er viktig å yte god omsorg, men også passe på at barna ikke gis falske forhåpninger. Vi mener at alle barn fortjener oppmerksomhet og omsorg. Barnehjemmene i Ghana har mange barn og få ansatte som ikke rekker å gi denne oppmerksomheten til alle. De frivillige gjør en fantastisk innsats for at barna skal føle seg verdsatt.

Hjelp som varer

For et halvt år siden reiste jeg til Ghana for å jobbe på barnehjem og skole i tre måneder. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg ga alt for å gjøre en god innsats for barna, og barna ga meg like mye tilbake. Da jeg skulle reise hjem igjen, føltes det derimot ikke like fantastisk.

Omsorg og kjærlighet som forsvinner

Det var forferdelig å skulle reise fra det som etter hvert hadde blitt ”mine” barn, og å vite at de skulle fortsette sitt til tider vanskelige og usikre liv, mens jeg skulle reise hjem til det som var mitt «egentlige» liv. Jeg får dårligere og dårligere samvittighet overfor barna ettersom tiden går. Dårlig samvittighet for all omsorgen og kjærligheten jeg gav dem, og deretter tok med meg da jeg reiste hjem. Til tider har jeg lurt på om det var mer egoistisk enn hjelpsomt av meg å reise ned dit. Jeg er enig med dem som mener at det ikke er bra for barna å knytte seg såpass sterkt til voksenpersoner som etter kort tid forlater dem. Dette må jo få konsekvenser for hvordan de senere i livet vil forholde seg til mennesker som kommer inn i livene deres.

Når det er sagt, er det mange av barnehjemmene og skolene som er avhengige av frivillige ungdommer for å få det til å gå rundt. Jeg mener også det er nødvendig å se og oppleve andre deler av verden for å forstå fullt og helt hvor urettferdig og delt denne verdenen er. Derfor vil jeg komme med noen oppfordringer og råd til andre ungdommer som reiser ut.

Hjelp som varer lengre enn oppholdet

Tenk over hva du kan tilføre barna som de ikke vil miste når du reiser. Se på deg selv som en ressurs som kan henge igjen lenge etter at du har reist derfra. Jeg har god samvittighet for at jeg underviste og sørget for at elevene mine lærte alfabetet, at de lærte å telle og å regne med pluss og minus. Innsamling ved hjelp av venner og familie i Norge førte til at barnehjemmet fikk bygget brønn og utedo. Nå har jeg jevnlig kontakt med barnehjemmet, og har lyst til å fortsette å hjelpe dem med å få en bedre hverdag, og eventuelt reise ned igjen.

Sett deg mål

Utnytt den store fordelen du har med å være på barnehjemmet eller skolen og at du kan se selv hva som kan gjøres. Det er en glimrende mulighet til å få gjort noe konkret, hvor man ser resultatet raskt og at eventuelle penger går dit de skal. Er du på et barnehjem hvor de ikke går på skole? Ta saken i egne hender, bestem deg for noe du mener de bør lære. Sett deg korte, oppnåelige mål.

Jeg vet selv at det er umulig å la være å knytte seg til barna og å unngå at barna blir knyttet til deg. Men hvis du først skal reise ned – tenk nøye over hva det er du vil oppnå. La oppholdet bli noe mer enn kortsiktig hjelp. Og viktigst av alt – ikke mist troen på at du kan gjøre en forskjell. Det er en klisje, men klisjeer blir til nettopp fordi de er sanne!