Praksisstudenter på Filippinene

Praksisstudenter på Filippinene

Her har vi samlet noen av bloggene og historiene fra studenter som har vært i praksis på Filippinene. Det er mange sykepleierstudenter som har gjort en fantastisk innsats ved de rurale helseklinikkene, les og bli inspirert av det flotte arbeidet de har gjort!

På klinikkenSykepleierstudentene Siri og Sara var på praksis på helseklinikk i Tacloban våren 2016. De hadde gjort en fantastisk jobb med å samle inn donasjoner på forhånd, og takket være deres innsats ble vaksinasjonsprogrammet i de rurale områdene gjenopptatt og fattige familier fikk utdelt hygieneartikler.

«Good afternoon til alle i Norge. Vi er litt i forkjøpet her nede med en tidsforskjell på seks timer. Vi har en ny up-date til dere, siden klinikken manglet endel utstyr har vi brukt noe av pengene (ca 4000 kr) til blant annet sterilt utstyr og utstyr til intravenøs behandling, slik at de kan behandle mennesker som trenger akutt hjelp. Sammenlignet med Norge har vi fått veldig mye for pengene, de er veldig takknemlige og setter stor pris på alt dere har donert. I tillegg har vi ordnet og kjøpt inn 140 influensavaksiner til klinikken, og er godt i gang med å planlegge vaksinasjon i de ulike distriktene klinikken dekker.»

Les mer og se bilder fra praksistiden deres her

Sykepleierstudentene Nathalie, Lise og Hilde var i praksis på helseklinikk utenfor Tacloban i oktober 2015. De fikk med seg masse medisinsk utstyr til de rurale klinikkene, samlet inn masse penger og gjorde en utrolig innsats for lokalbefolkningen i Tacloban.

«Filippinene er et fattig land der en av de største utfordringene er antall mennesker. Romersk katolsk er religionen de fleste har tilknytning til, noe som gjør at abort og prevensjonsmidler er bannlyst. Dette gjør at alle får mange barn, og det er vanlig å få mellom 7-8 barn, noe som sier seg selv at det blir vanskelig å fø opp og oppdra når økonomien allerede er stram. Filippinene er et land som er i stor kontrast fra Norge. Her i Norge har vi tilgang på det vi måtte trenge til en hver tid, noe som ikke er hverdagen på Filippinene. Medisinsk engangsutstyr blir ofte brukt både 1,2 og 5 ganger, noe som gjør at hygienen blir dårlig og risikoen for bakterier og virus er stor.

Praksis på helseklinikkVi valgte derfor å bruke mye av pengene dere har donert til oss til å kjøpe engangsutstyr som bomull, sprit, kompresser, utstyr til intravenøs bruk. Vi har også oppgradert blodtrykksapperater, termometere og diverese fødeutstyr. Dette håper vi vil bedre hygienen og hindre videre spredning av ulike sykdommer. Vi valgte også å kjøpe inn møbler til et tilfluktsted i forbindelse med flom som ofte er et resultat av tyfonene. Stedet ble til daglig brukt til ernæringsopplæring av barn, slik at de skal lære viktigheten av et variert og riktig kosthold. Vi har også kjøpt inn en kopimaskin/printer til en skole som lå ca. en time utenfor sentrum. Dette gjorde at de ansatte sparte mye tid og penger, da de før måtte reise inn til Tacloban city hvis de skulle få kopiert eller printet noe.

 Siste resten av pengene ble gitt til et prosjekt som skal være på nyåret som går på tannhelse. Hensikten med prosjektet er å kartlegge tannhelsen til befolkningen og hjelpe de som akutt trenger det. Pengene vil derfor gå til utstyr som vil bli brukt på denne dagene, da dette er gratis for de som deltar.

 Hjemme i Norge sitter vi ydmyk, stolt og veldig glad for at vi har fått oppleve et helt annet land og kultur på den måten vi har. Vi har fått et helt annet syn på hverdagen, og har nok lært å sette mye mer pris på det vi har og se hvor godt vi egentlig har det i Norge. Vi anbefaler alle som har muligheten og kan til å reise på frivillighetsarbeid.»

Les bloggen og se de fine bildene deres her. 

Praksis på FilippineneSykepleierstudentene Kristine, Laila, Julie, Mari, Kirstine L., Ida og Tiril gjorde en helt fantastisk innsats på klinikkene når de hadde praksis i april-mai 2015, og samlet også inn masse medisinsk utstyr og 40 000 kroner som blant annet ble brukt til vaksinasjon av barn.

«Nå har vi vært i litt over en uke i Tacloban og fått et førsteinntrykk av klinikkene vi skal jobbe på. Forholdene her er svært annerledes fra Norge og primitive. Klinikkene er små der kapasiteten sprenges med altfor mange pasienter. Vi merker at det er bruk for vår kompetanse og bidrag da behovet for hjelp er stort. Det er kontinuerlig mangel på utstyr og medisiner og de mangler ofte det viktigste, som for eksempel sterile hansker, sterile tupfere og utstyr til vitale tegn. Det meste foregår i resepsjonen som fungerer som venterom, akuttrom, konsultasjon med lege og sykepleier, vaksinering av voksne og barn og alle andre henvendelser. De ansatte består av en lege, mens resten er jordmødre, sykepleiere og helsesøstre. Pasientene som kommer til klinikkene er i alle aldre. Men det er særlig barn, gravide kvinner og eldre pasienter. De mest dagligdagse oppgavene er vaksinering av barn, undersøkelser der vitale tegn tas, undersøkelser av gravide kvinner og planlegging samt oppfølging av fødsel. Det blir også sårstell og andre uforutsette hendelser.»

Les om og se bilder fra deres opphold i Tacloban her. 

Praksis på Filippinene helseklinikkSykepleierstudentene Anne, Martha, Dede, Alette, Caroline, Cathrine og Karianne gjorde en flott innsats på helseklinikkene i oktober 2014. De hadde på forhånd samlet inn masse medisinsk utstyr som kom til god nytte på klinikkene, og fortsetter å sponse to filippinske fadderbarn etter hjemkomsten.

«Vi føler oss virkelig velkommen og inkludert. Da vi skulle til å gå kom det inn en som skulle føde. Jordmoren sa hun skulle finne ut hvor lang tid det kom til å ta for å se om vi skulle bli igjen å være med på fødselen. Vi tenkte at dette kommer til å ta evigheter og forberedte oss på å gå. Da hun kom tilbake fortalte hun at hun hadde 7-8 cm åpning og at ungen kom til å være ute innen en time. Vi så på hverandre med skrekkblandet fryd i blikket! Vi kom inn der og prøvde å forberede oss mentalt på det som skulle skje. Moren lå på benken og viste ingen tegn til smerte. Da vi så fødebenken fikk vi sjokk! (….) Jordmoren spurte om vi ville kjenne på åpningen, og tøff som hun er gikk Karianne rett bort og fikk på seg hansker og hun kjente da hodet til babyen. Fødselen begynte og vannet gikk med et pang!»

Les bloggen fra oppholdet deres her.