Mitt eventyr på Zanzibar

Jeg kan først fortelle litt om meg selv, før jeg begynner å fortelle om mitt opphold her på Zanzibar. Jeg er en jente på 24 år som kommer fra en liten plass som heter Ørsta. Jeg er ferdig utdannet markedsfører og holder på med en utdanning i økonomi. Jeg valgte å dra til Zanzibar siden det var her de hadde den spennende frivillige jobben Marketing and sales for SOS Children village. Jeg begynte med å skaffe alle nødvendige papirer og vaksinasjoner. Flyet var booket og jeg var klar for avreise den 17. februar.

frivillig arbeid på zanzibarNå har jeg vært her i 3,5 måned på den lille øyen her i Afrika. Jeg kan ikke helt fatte at jeg har vært her allerede i 3 måneder, og skal være her i 3 måneder til. Dagene går utrolig fort når man har så mye å gjøre. Jeg begynte min spennende reise 17. februar fra kalde Norge. Jeg kom til flyplassen og ble møtt med Sigrid-Amalie skilt fra en av koordinatorene her på Zanzibar. Jeg var ganske så trøtt når jeg kom til huset etter bare 5 minutter kjøretid. Jeg ble møtt i døren av andre forventningsfulle frivillige som tok meg godt imot. Det var en god blanding av frivillig fra andre land. Forskjellen på varmen fra kalde Norge til nesten 40 grader i Zanzibar var svært stor. Det første jeg gjorde dagen etter var å bli med de andre frivillige nord på øyen. Nungwi er en av de fineste strendene her på Zanzibar og jeg kan skjønne hvorfor det er et must å dra dit. Kritthvite strender og blått hav så langt øye kan se. Noe så nydelig har jeg aldri sett før. Prisene her på Zanzibar er jo bare sykt lave. Jeg er jo for så vidt vant med øl for 90kr på uteplasser. Her kan jeg med et smil rundt munnen si det bare koster 20 kr. dette liker et sunnmørsk hjerte veldig godt.

De første ukene her på Zanzibar fløy bare bort til masse reising og utforskning av øyen. Jeg kan gledelig meddele at månedene februar, mars og April var fylt med mye sol og varme. Man knytter et svært sterkt bånd til de man bor med. Så når andre frivillige reiser har vi alltid en liten fest i huset før man stikker til flyplassen og gir en tårevåt farvel. Når man er her i 6 måneder kan jeg med hånden på hjerte si at det har vært vanskelig å si hade til så mange flotte mennesker.

frivillig arbeid på Zanzibar1Arbeidet mitt på SOS er helt fantastisk. Jeg møter så mange flotte mennesker, som er så flinke til hva de gjør at jeg blir helt sjokkert. Mine arbeidsoppgaver er å holde kontakt med sponsorer og drive med fundraising. Jeg jobber tett med sjefen min på SOS. Men ting tar tid her nede i Afrika. Det første jeg merket meg er at tålmodighet er noe jeg ikke eier. Alt her nede er Hakuna Matata. Å vente på at noen skal skifte papir eller blekk på skriveren kan godt ta opp til 1 eller 2 timer. Dette var veldig frustrerende de første ukene, da jeg følte jeg ikke gjorde så veldig mye på jobb, da kan fort timene gå sakte. Jeg ble vist rundt om på prosjektet og ble kjent med både mødrene og barna her på Zanzibar. For noen fantastiske skapninger alle sammen er. Jeg blir tatt godt imot, med både drikke og mat hver gang jeg kommer inn i husene til hvor barna bur. Det er totalt rundt 140 barn som bor på SOS som enten ikke har foreldre eller som har mistet en forelder, men dette stopper ikke smilene deres. Jeg holder nå på med å reportere om hvordan ungene har det og hvordan SOS har det også. Dette blir fort opptil 1 000 brev som skal skrives ut og postes. Men når vi har en gammeldags printer som trenger å kjøles ned hver halvtime går det dessverre litt tregere enn jeg hadde forventet.

frivillig arbeid på Zanzibar 3Ellers er det mye fantastisk å gjøre her på Zanzibar. Du kan svømme med delfiner, snorkle rundt korallrev og ta deg en liten kite lesson eller møte fantastiske mennesker som mer enn gjerne vill lære deg å danse afrikansk dans. Jeg har gjort så mye artig, og er virkelig glad jeg ennå har 3 måneder igjen, siden jeg ikke har fått gjort alt jeg har lyst til her nede. Lokalbefolkningen er så lette å bli kjent med. Hver gang du møter på noen du har snakket litt med, kjenner de deg igjen med en gang og slår av en prat. De liker deg ekstra godt hvis du kan snakke litt swahili. Jeg har blitt kjent med så mange av lokalbefolkningen at det kommer til å bli så trist når jeg reiser hjem til Norge igjen. Den fantastiske holdningen de har til oss, og hvor åpne de er har jeg blitt helt overrasket over. Også på gaten kommer det folk for å si hei og hvor spør hvor jeg kommer fra. Du kommer aldri til å bli alene her i Zanzibar.  De som jobber for oss her i huset er helt fantastiske. Supervisoren vår Roger, stiller alltid opp om det er noe du trenger. Har du problem, han slipper alt han har i hånden og kommer med en gang. Damaris som er kokken vår og hushjelpen lager fantastisk god mat, som jeg kommer til å savne hjemme. Hun er alltid smilende, og forstyrrer deg ikke hvis du vil være i fred. Vi lager vår egen lille familie i huset. Damaris hadde også et kokkekurs om hvordan man lager den lokale «brødet» chapatti. Dette er noe jeg absolutt skal lage når jeg kommer hjem. Det er ikke en dag uten Chapatti.  frivillig arbeid på Zanzibar 2De lokale restaurantene har svært god mat, det beste av alt er at alt er så fersk. Vil du ha fisk? Da får du fisk som er fisket tidligere den morningen, juice? Da er det med fersk frukt som de nettopp har kjøpt hos farmene eller plukket fra en hage. Vi har en favoritt restaurant i Stone town. Lukmaan seller buffet mat til en svært billig penge. Du kan få deg et middagsmåltid med ris og curry prawns og ei brus for 30 kr. Stikker du på en litt mer «fancy» restaurant ligger prisene på mat og drikke på rundt 80-100 kroner. Vil du ta deg en liten tur på byen da er det bare å stikke innom Tatu. Der har de 3 etasjer, første kan du spille biljard og høre på musikk. Andre etasjen er en etasje med billig god mat. Tredje etasjen er mer for danseløvene. Her er musikken høy, og det er som regel promillen også. Det er så mye jeg kunne ha fortalt mer, men dette er i så fall bare en liten smakebit av oppholdet mitt her.