Læreren Trine jobbet frivillig 2 uker på skole og 2 uker på barnehjem

Læreren Trine jobbet frivillig 2 uker på skole og 2 uker på barnehjem

Her forteller hun om lærertilværelsen i Ghana og sitt opphold som frivillig.

Men siden dette er en blogg om mitt opphold i Ghana, skal jeg fortelle mer om mitt opphold her nede. Det som er vanskeligst i hverdagen er alle kontrastene jeg moeter paa. Jeg bor hos en utrolig hyggelig familie som skjemmer bort sin 1,5 aar gamle soenn paa samme maaten som enhver nordmann ville gjort. Han har ingen bekymringer om han kommer til aa faa nok mat eller kjaerlighet. Han er ogsaa alltid rein, han har ubegrenset med bleier og han faar masse oppmerksomhet.

Dette huset gaar jeg fra om morgenen og etter en kjapp taxitur og en kjapp trotrotur, ankommer jeg barnehjemmet. Barna her er mellom 8 maaneder og 13 aar, totalt 19 stykker. De kjemper alle for aa faa kos og oppmerksomhet. De gaar mye ute og blir derfor veldig skitne. Alle klaerne maa vaskes for haand, saa de kan ikke faa reine klaer hver eneste dag. De faar 3 maaltider for dagen, men maten er svaert lite variert og det er ikke mye til hver. Det er ikke noedvendig aa bekymre seg for om de soeler, det er ikke en flekk mat igjen etter maaltidene.

Min rolle paa barnehjemmet har vaert aa undervise, leke og synge og gi de naerhet. Men det er veldig faelt aa tenke paa at disse barna hele tiden blir glad i mennesker som forlater de igjen. Barna har en «mor» som vasker klaer, lager mat og egentlig vier livet sitt til barnehjemmet, men hun faar ikke tid til noe annet enn det. I tillegg oensker hun egentlig ikke aa vaere der. Det er allikevel kjekt aa vaere paa barnehjemmet og det er ikke mye som skal til for aa lure frem smil og latter hos barna. Selv om det er trist at de skal bli glad i mennesker som saa forlater dem, er det bedre at barna er paa barnehjemmet enn at de er paa gaten.

Les hele Trines blogg her