Kristin i Madrid, Spania – 2012

Kristin Grimsrud var au pair i Spania fra august 2012 til juli 2013. I bloggen sin forteller hun om oppholdet sitt, om oppturer og nedturer, og om et utfordrende, lærerikt og spennende opphold som au pair.

Kristin i Madrid, Spania - 2012Å skulle reise bort til et annet land når du er vant til å bo i trygge omgivelser hjemme kan virkelig være en utfordring. Jeg hadde selv ingen idé om hvordan det kom til å bli, kom jeg til å klare det, og hvor store forventninger kunne jeg egentlig ha… Selv etter å ha lest masse informasjon, mailet med familien jeg skulle bo sammen med og sett masse bilder følte jeg meg aldri forberedt.

Plutselig sto jeg på flyplassen å møtte vertsfaren min og den eldste jenta, det var en helt merkelig følelse og bilturen til huset virket som verdens lengste… Huset jeg skulle bo i var ikke som forventet, så annerledes enn mitt hus i Norge, men man blir vant med det og egentlig var jeg heldig. Jeg overlevde fint 10 måneder der og likte meg egentlig veldig godt.

Etter en kveld hjemme startet hverdagen, litt pent heldigvis. Dagen startet halv 9, da ordnet jeg frokost til jentene og fulgte de til skolen klokken 9. Vi var så heldig å bo 100 meter unna skolen og hadde det meste man trengte i nær omkrets selv om det tok litt tid å dra inn til sentrum av Madrid. Fra 9 til 2 hadde jeg fri, jeg hadde språkskole to ganger i uken og ellers aktiviserte jeg meg selv hjemme, med trening, enkelt husarbeid, litt matlaging eller så slappet jeg bare av.

Språkskole
Språkskole var en fin måte å komme seg litt bort og selvsagt å lære språket på selv om jeg hadde lært litt på skolen hjemme i Norge. Det er helt noe annet å lære spansk på en språkskole i Spania enn på skolen i Norge. Den viktigste språktreningen fikk jeg uansett i huset med familien min. Etter 10 måneder kan jeg ikke språket utenat, men jeg kan fint kommunisere muntlig og skriftlig uten de største problemene. Jeg brukte for det meste engelsk med venner der nede og hadde også en dag i uken hvor jeg nesten bare snakket engelsk med familien, så de fikk engelsk trening.

Klokken 2 hentet jeg jentene på skolen og etter middag/lunsj var jeg hjemme med jentene i huset, ofte med vertsmor også. Vi gjorde lekser med de, lekte, fulgte de på aktiviteter, var i parken med de, badet osv. 2-3 kvelder i uken jobbet vertsmoren min så da var jeg alene med de, selv om de mange av timene var på aktiviteter. Ved ni-ti tiden spiste vi middag sammen og da hadde jeg egentlig fri. 1-2 fredags eller lørdagskvelder måtte jeg sitte barnevakt.

Sammen med venner i helgene
Jeg hadde lite fritid i ukedagene og det kan virke som jeg jobbet mye, men jeg trivdes såpass godt med familien min og kunne selvsagt spørre om en kveld fri eller sette meg ned litt alene med språkskole lekser eller andre ting. I helgene hadde jeg som regel fri, for det meste var jeg med venner i Madrid eller så var jeg også med familien på utflukter, i tillegg inkluderte de meg i familien så jeg var ofte med i familie bursdager osv.

Jeg fikk et veldig godt forhold til barna, selv om de virkelig satt meg på prøve i blant og vi kunne hate hverandre i blant, men sånn er det. Til slutt var vi nesten som søsken og jeg følte meg som en storesøster for de og ikke minst som en datter av vertsforeldrene mine. Jeg er utrolig heldig som har fått en familie nummer 2 i Spania som jeg nok alltid vil ha kontakt med. Hele året har vært et år jeg aldri vil glemme og med fantastiske opplevelser. Å skrive ned en ting jeg aldri vil glemme blir bare urettferdig i forhold til de andre. Men når jeg sto på flyplassen med vertsmor, klar for hjem reise og leste opp selvskrevne brev og grått i armen til hverandre det vil jeg ALDRI glemme. Det beskriver hvor bra jeg hadde det. Jeg kommer til å savne alt, men mest av alt vertsfamilien min og to utrolig gode spanske venninner. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal besøke de. Det vil bli så mye bedre selv om skype, mail og facebook er et godt alternativ.

Hilsen Kristin

Trykk her for å lese bloggen