«Jeg har fått 16 nye småbrødre!»

«Jeg har fått 16 nye småbrødre!»

Kaja arbeidet i 8 uker for et senter for gatebarn på Filippinene. Her kan du lese om hennes opplevelser og den fantastiske innsatsen hun gjorde med å både donere sin tid og samle inn penger til senteret. Takket være Kaja har 16 gutter fått en ny storesøster, en herlig stranddag, og basketballbanen, grisebingen og senteret et nytt strøk maling.

Frivillig arbeidMitt navn er Kaja Hauge og jeg har jobbet som frivillig i 8 uker i Tacloban. Jeg har vært utplassert på gatebarnprosjektet Social development for children (SDC) i Tagpuro, litt utenfor selve Tacloban.

Jeg trivdes utrolig gått på senteret, og alle guttene som bor på senteret er helt fantastiske! De ansatte er også helt utrolige, de behandler alle guttene som sønnene sine, og de bryr seg virkelig om dem.

Når det kommer til ting du kan gjøre på senteret må du være kreativ, det er nesten ingen ressurser til aktiviteter på senteret. Jeg lærte guttene noen leker, og ofte lot jeg dem gjøre det de ville. Andre dager gjorde vi aktiviteter eller gikk til elven for å bade. Vi snakket også veldig mye, og jeg ble en støtteperson for dem etter hvert.

Frivillig arbeidDet er en halv basketballbane som brukes veldig mye, men kun når frivillige eller andre gir guttene en basketball. Jeg anbefaler frivillige til å ta med en basketball(er) av vestlig kvalitet, fordi ballene i Tacloban har elendig kvalitet.

Guttene på senteret er ikke redde for å lære å prøve nye ting, og de er veldig aktive og atletiske. Så hvis noen fremtidige frivillige kan lære dem akrobatikk, å spille et instrument, tegne eller danse, vil det gi mye glede til både guttene og til den som lærer bort.

Grisebingen fikk et nytt strøkSiden senteret har så lite ressurser har regjeringen bestemt at alle frivillige som kommer til SDC må gjennomføre et prosjekt, det kan være en form for dugnadsarbeid eller donering. Denne reglen er helt ny, og derfor var jeg den første frivillige som måtte utføre et prosjekt. Siden jeg allerede var på Filippinene når regelen kom var jeg ikke økonomisk rustet for et ekstra prosjekt under oppholdet mitt. Så jeg prøvde meg på frivillig pengeinnsamling på Facebook, les mer om det på min profil.

Pengene jeg samlet inn gikk til maling, slik at gjerdet fikk et nytt strøk, og linjene på basketbanene ble markert etter mye slitasje. Resten av pengene gikk til en strandutflukt hvor vi badet, spilte volleyball og spiste. Pengene gikk også til busspenger for de eldste guttene, og til gass, slik at barna slipper å gå i skogen for å hente ved, og til andre små ting senteret trengte.

Strandtur med gutteneVed å jobbe på dette senteret lærte jeg virkelig at det er de små tingene i livet som teller. Bare det å være til stede og være der for noen, gir så mye. Mange kvelder hadde vi egentlig ikke noe å gjøre, så vi brukte tiden på å snakke og bli kjent med hverandre. Filippinere er veldig imøtekommende og åpne mennesker, så hvis du gir mye av deg selv og har lyst til å bli kjent med dem, kommer du til å få venner for livet.

Da jeg dro fra Filippinene forlot jeg min nye familie, jeg har fått 16 lillebrødre, 1 storebror og 3 storesøstre. Jeg kommer til å holde så god kontakt som mulig med alle sammen, og jeg kommer definitivt til å dra tilbake!