Ida jobbet på barneskole

Ida jobbet frivillig på skole i India.

Den første uka var veldig hektisk, i og med at vi ikke kjente barna så godt. Det går bedre nå som man har lært barna å kjenne. Noen er veldig rampete, andre stille som mus. Noen er flinke, men tør ikke å si noe. Andre er også flinke, og skriker ut svaret før man får snakket ferdig. De begynner å få litt mer respekt for oss nå, og det er deilig. Vi prøver å ikke være for strenge, for vi vil at de skal ha det gøy! Det er barn som kommer dit frivillig, og da vil vi jo at de også skal like seg og førtsette å komme.  De er også ekstremt sultne på kos og oppmerksomhet, og de blir så glade for en klem eller klapp på skulderen. På parkeringsplassen etter timen i dag løftet jeg på ei jente, og da skulle ALLE de andre også bli løftet på, selvfølgelig. Det har seg slik at mange fedre her er alkoholikere, det vil si at moren må på jobb og barna er alene hjemme. Det merker man ekstremt godt på ungene, hvor mye de setter pris på deg og at de blir sett og hørt.

Jeg har begynt å lære dem (barna) litt matte (…) De kunne pluss og minus fra før, med enkle tall som «4+7» og «8-3». Nå har jeg lært de hvordan man skal regne når man setter stykkene over hverandre, så man kan regne med større tall! De får også til «låneregelen» når de regner med minus, og jeg tror faktisk de liker matte! Kjempegøy å se at de gjør fremgang hver dag. Neste uke skal jeg gå løs på klokka, noe som enten kan gå veldig bra, eller veldig dårlig!

Ida jobbet frivillig på skole i India.