Ida i Guatemala

Ida jobber frivillig på en barneskole i Guatemala og har skrevet et kjempeflott reisebrev som viser hvordan det er å være frivillig i Latin-Amerika. "Derfor føles det godt å kunne bidra til å gjøre en forskjell, samtidig som man nyter alt Guatemala har å by på".

Jeg er nå halvveis i mitt fem ukers opphold i Antigua, og føler endelig at jeg kan sette meg ned og si litt om hvordan detFrivillige Ida i Guatemala med barn er å bo i en landsby med guatemalsk familie, og hva det å jobbe som frivillig går ut på.

Antigua er ikke en veldig stor landsby, men det er nettopp dette som gjør at du føler deg så hjemme. Uansett hvor du går så hilser folk, slår av en prat eller i det minste gir deg et hyggelig smil. Befolkningen her er åpne og pratsomme, noe som gjenspeiler seg godt i familien jeg bor hos. Vertsmoren min føles allerede som familie; etter kun to dager satt vi både og gråt og lo sammen ved middagsbordet. Hun behandler meg som en av familien, og jeg føler meg virkelig som hjemme her i huset. Det gode forholdet jeg har til den guatemalske familien skyldes nok at jeg snakker relativt bra spansk nå, men uavhengig av dette er de fantastisk hyggelige folk, som gjør alt de kan for at jeg skal trives.

Hver dag får jeg variert mat, og mengden kan jeg absolutt ikke klage på. Frokost kan gjerne være bønner, egg og brød, frokostblanding med frukt, eller pannekaker og sirup. Lunsj og middag baseres ofte på det samme, men jeg får ulike mat hver dag; kjøtt, fisk eller kylling, med ris, grønnsaker og poteter som tilbehør. I tillegg settes det frem en bolle med suppe og brød til, og til «dessert» ligger det alltid en kjeks og en kopp kaffe og venter. Som det kan forstås, jeg sulter ikke her.

Liten jente smiler i GuatemalaHver dag starter jeg på jobb klokken åtte. Jeg jobber som frivillig på Escuela Esparanza, hvor elever får skolegang, måltider og sosiale tilbud i regi av skolen. Jeg følger én lærer, og assisterer henne i Primero A og B (førsteklasse). Skolen ligger i landsbyen utenfor Antigua, Jocotenango, så om jeg ikke har tid til å traske de 20 minuttene på morgenen, er det veldig praktisk å hoppe på en «camioneta», og betale 2 kr for en busstur.

Arbeidsdagen starter med å få alle barna inn i klasserommet, og når de begynner å falle til ro starter første time, som er lesestund. Læreren leser en bok for dem, mens de alle sitter som tente lys og følger spent med. Arbeidsdagen min går for det meste ut på å assistere læreren, og gå rundt og hjelpe barna med oppgaver eller ting de driver med i grupper. Ellers holder jeg mye på med «håndbarbeid», til min store fortvilelse i starten. Klassen trenger selvfølgelig nye oppgaver, oppslagstavler, øvingsark og tegninger de kan jobbe med, og dette er det som regel jeg som får ansvaret for. Jeg har aldri tegnet, klippet og limt så mye som jeg har gjort disse tre siste ukene, og nå begynner det faktisk å vokse på meg. Det passer meg veldig bra at arbeidsdagen er variert, for det å sitte med barna over lengre tid kan være på slitsomt og krevende. Og det skyldes ikke bare at alt foregår på et annet språk. De er som nevnt førsteklassinger, noe som betyr mye energi, mye prat og mye støy. Derfor kan en time med litt tegning og fargelegging av alfabetet være en OK pause. Men, i hovedsak er jobben min å være en person de kan prate og leke med, og som kan gi dem den oppmerksomheten de kanskje mangler hjemme.

Klokken tolv/ett kan jeg velge om jeg vil reise hjem til vertsfamilien for å spise lunsj, og avslutte arbeidsdagen, eller spise lunsj på skolen med barna og jobbe frem til dagen slutter halv tre. Vanligvis velger jeg sistnevnte, ettersom jeg vil bidra så mye som mulig helt til skoledagen ender. De dagene jeg har aktiviteter å rekke rett etter jobb og derfor må gå tidligere, er det aldri noe problem. De er veldig fleksible på Escuela Esperanza, og takker for den hjelpen de får.

For dette er nemlig en mulighet vi har selv om vi jobber som frivillige; å delta på aktivitetene spanskskolen Mundo arrangerer. Hver dag ca klokken to arrangererFrivillig på vulkantur Guatemala de ulike aktiviteter og utflukter, som besøk til kaffefarm, salsakurs, museumsbesøk, markeder, gåturer osv. Det er en veldig fin mulighet til å bli kjent med andre som er her i Antigua for å lære spansk, og samtidig utforske hva byen og landet har å by på. Disse aktiviteten har introdusert meg for flere ting jeg liker å gjøre i løpet av uka med venner. Å handle mat, klær og ting på det lokale markedet i byen, trene i trappene til Cerro de la Cruz, ta gratis salsatimer, og å spise på de lokale restaurantene er alle ting jeg liker å bedrive tiden min med i løpet av uken. Byen har også tonnevis av tilbud om diverse kurs og timer man kan ta. Hver mandag og tirsdag er vennene mine og jeg med på gratis dansetimer, hvor vi lærer salsa, merenge og batchata med en sprudlende, guatemalsk dame. Denne helgen har vi planer om å gå på gratis malekurs, og melde oss på matlagingstimer. Som du kan skjønne, er dette en by man kan eksperimentere og utforske det meste.

I helgene har jeg fri fra jobb, men jeg ligger ikke på latsiden av den grunn. Hver helg har vi gjort utflukter og turer, noe som har vært veldig trygt og enkelt for meg, ettersom det er andre nordmenn her i byen. For det skal sies at om man skal reise bort, lønner det seg å være to. Min andre norske venninne og jeg har besøkt Monterrico, som er en liten landsby ved kysten. Vi dro dit mest av den grunn at vi ville sole oss og slappe av litt, noe vi absolutt fikk gjort. Helgen etter derimot, slappet vi ikke like mye av. Da sto nemlig vulkanen Acatenango for tur. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv. Imponerende fire timer brukte gruppen vår opp, med konstant stigning og sekker fylt med soveposer, telt og mat. Været var heller ikke med oss, så vi gikk så å si hele veien opp i øsende regnvær, i tillegg til at det var full storm gjennom hele natten. Klokken fire morgenen etter stod vi opp, for å kave oss opp fjellsiden i mørket, den siste biten opp til toppen. Det som møtte oss på toppen av Acatenango, 3970 m.o.h., var verdens fineste utsikten i soloppgangen. Alt slitet gjennom hele turen var virkelig verdt det, og det er den flotteste, og sykeste, naturopplevelsen jeg noen gang har hatt.

Damer på torget i Antigua, Guatemala.Om du skulle vurdere å reise til Antigua for å gjøre frivillig arbeid, vil jeg absolutt anbefale det. Landsbyen er hyggelig, det er mye man kan se og oppleve bare ved å tusle rundt i gatene. I tillegg har som sagt landet utallige kulturelle severdigheter og aktiviteter, så man har mer enn nok å finne på. Å arbeide med barna her er både givende og lærerikt. Man får virkelig et innblikk i deres oppvekst, og forskjellene mellom barn i Norge og barn i Guatemala er STOR. Det vi anser som en selvfølge, som lunsj, tilgang på bøker, noen å leke med hver dag, eller bare det at vi har foreldre som er der gjennom hele oppveksten, er ting mange av disse barna ikke har. Derfor føles det godt å kunne bidra til å gjøre en forskjell, samtidig som man nyter alt Guatemala har å by på.

-Ida

 

Les flere historier fra frivillige i Guatemala her