Henriettes 7 uker på Fikelela

Henriettes 7 uker på Fikelela

"Cape Town en nydelig by, hvor jeg skal tilbake til. Jeg har sett mye på godt og ondt, men det er det beste stedet jeg har vært."

Mitt navn er Henriette, og jeg har jobbet som frivillig 7 uker i Cape Town. Der jobbet jeg på et barnehjem som het Fikelela, hvor du jobber med småbarn i alderen 0-10 år. Vi bodde i et lite hus i Gordons Bay, hvor vi ble plukket opp rundt kl 14.00 hver dag mandag-fredag). Om morgenen hadde du mulighet til å gjøre det du vil, og med muligheter som frisør, strand, spa og diverse rundt i området var det mye ulikt å foreta seg. Å holde seg i hagen var heller ikke så dumt, noe jeg ofte gjorde – hvor jeg satt med en god bok.

frivillig arbeid på FikelelaVi ankom barnehjemmet rundt halv 3, litt varierende fra dag til dag. Barna var eller kom veldig snart hjem fra skolen i disse tider. Da gikk dagen ut på lek og moro med ungene stort sett. Jeg hjalp også til med litt hus oppgaver, som å brette ned tøy eller koste gulv. Rundt 6 var det middag, så da hjalp vi de minste med å spise. Ellers går oppgavene ut på lek og omsorg- noe både jeg og barna setter stor pris på. Enkelte dager kom det andre voksne og hadde ulike typer program med barna, så det var stor variasjon i dagene.

Jeg gikk veldig godt overens med både de andre frivillige, og de som jobbet på barnehjemmet. Det er viktig komme med en åpen innstilling, og på barnehjemmet må man tilpasse seg litt en ny kultur – men det faller ganske naturlig for seg etter hvert. Jeg opplevde det positivt å by på seg selv ovenfor «mammaene» som vi kalte de som jobbet der, og skapte fort en trygg og god tone med flere av dem. Jeg bodde flere uker alene ( 4 uker) så det å gå overens med disse flotte damene ble veldig relevant for hele mitt opphold. Ellers bodde jeg totalt med 4 andre norske jenter, og 2 fra Tyskland.

Boforholdet er helt supert. Du har det du trenger av kjøkkenutstyr, badet er fint og det er gode senger å sove i. Et stort pluss var det også når jeg fant ut at vi hadde vaskedame. Alt i alt veldig fornøyd med huset.

Frivillig arbeid på FikelelaJeg skal ikke skryte på meg at jeg har lært meg språket, men jeg har snappet opp noen små ord her og der. Men språket består av mange nye lyder, og er ganske vanskelig. Men det er bare å øve og prøve, så går det alltid litt fremover. Jeg er veldig interessert o lære meg det bedre.

Utenom et per ord på Kosa har turen ellers lært meg mye. Jeg har blitt kjent med så mange mennesker og nye kulturer, og jeg har lært meg selv å kjenne. Jeg har lært litt om historien til Cape Town. Det viktigste jeg lærte meg, lærte jeg av barna – nemlig det å sette mer pris på ting, være mer fornøyd med ting og la de små gleder bli store. Takknemlige er et ord jeg vil bruke for å beskrive dem alle sammen. De har gitt meg mye å tenke på, og reflektere over.

Minnene har jeg så mange av at det blir vanskelig å velge ett. Men reaksjonen til de eldste ungene da vi hadde de med på McDonalds, og jeg kom bærende med is til dem alle sammen sitter langt inne. Aldri har jeg sett noen bli så glad for noe så lite.

Jeg kommer definitivt til å savne barna mest. Du er så tett oppi dem, du knytter så sterke bånd til flere av dem og de betyr så mye for meg. Det var fryktelig hardt å si farvel til dem. Ellers er Cape Town en nydelig by, hvor jeg skal tilbake til. Jeg har sett mye på godt og ondt, men det er det beste stedet jeg har vært.