Guatemala – finalmente!

Turismen i Guatemala har gått ned det siste året, og ingen jeg møtte på denne turen hadde noe godt svar på hvorfor. Sannsynligvis skyldes det flere faktorer. Men jeg hadde om mulig en enda mer spennende tur nå i november. Ønsker du deg en garantert kjempeopplevelse, og vil gjøre en forskjell i et stort land med mange muligheter – reis til Guatemala da vel!

frivillig-arbeid-i-guatemala-hanne-grue-10For andre gang dette året lander jeg i Guatemala. El corazón del mundo Maya. I barndommen var og forble Pocahontas alltid prinsessen over alle prinsesser (tett etterfulgt av havfruen Ariel), så det burde kanskje ikke vært noen overraskelse at jeg skulle forelske meg i dette landet. I naturen, menneskene, luktene, smakene, lydene – musikken, dansen, og alle inntrykk som kommer med et land som ligger langt bak Norge utviklingsmessig.

Første dag på skolen denne gangen, forsøkte jeg på min spede spansk å forklare for rektoren at jeg ville lære mer – for jeg kom ikke lenger enn til infinitivs- og presensformene av endel verb sist jeg gikk på spanskskole i Antigua. Da brøt denne fantastisk inspirerende mannen ut i et stort smil, og svarte med den største iver at «Du lever i nuet!” før han forsiktig la til at «ingen fare – vi skal ta deg til fortiden og fremtiden»

Hvis du virkelig vil oppleve landet og kulturen, vil bo hos en familie, reise rundt uten for mye tanke på standard eller full kontroll – Guatemala er ikke for pingler. Jeg husker godt den første gangen jeg ble syk og satt sammen med vertsmoren min og googlet ulike typer antibiotika og første gang en over gjennomsnittlig stor kakkerlakk overrasket meg i dusjen. Den gangen jeg før sengetid ble kjent med flere til da ukjente typer edderkopper (å google disse før du skal prøve å sove anbefales ikke), og min første tur med lokalbuss. Minivanen var etter norsk standard ment for ca. 8 personer, men vi fikk jammen meg skviset inn 20 stk.(!) og kompisen min holdt seg fast i fester på taket utenfor åpen dør i høy fart. Tror aldri jeg har opplevd bedre stemning i et kollektivt transportmiddel! I en annen buss stod det skrevet på spansk «Kjære Gud, hvis dette blir min siste tur – kjører jeg for deg»! Og man kan jo bli smånervøs av mindre.

frivillig-arbeid-i-guatemala-hanne-grue-3Guatemala er ikke skinnende rent og gjennomført komfortabelt. Det er ingen squeaky clean resort-ferie (selv om mulighetene for det selvfølgelig finnes her også). Guatemala er vennlighet, kjærlighet, takknemlighet og åpenhet. For med så mye større utfordringer i hverdagen enn jeg tror vi som er født og oppvokst i Norge egentlig klarer å forstå, kommer man så mye nærmere noe grunnleggende menneskelig.

Til daglig jobber jeg på sykehus, med mennesker som på ulike måter har møtt utfordringer og trenger hjelp. Det er både fint og viktig å sette det vi ser på som utfordringer her, og ikke minst mine egne hverdagslige frustrasjoner i perspektiv. For hvordan er det egentlig mulig at jeg blir nedstemt over en kvise i panna, når mennesker som til sammenlikning ikke eier flisa i veggen, steller i stand et festmåltid bare fordi de har fått bli kjent med meg?

Takk – Det dekker ikke følelsen jeg sitter igjen med tilbake i Norge. Denne takknemligheten har en annen kvalitet, og gir så mye mer energi.

Hasta la proxima vez, Guatemala. Vi ses igjen!

– Hanne