Ferdinand var barneskolelærer

Ferdinand gjorde stor innsats på en barneskole i Ghana. Han samarbeidet med lærerstab og barn og fikk mye ut av det frivillige arbeidet. Han mener det har skjedd store forbedringer på skolen han jobbet på.

Her i Ghana er alt bra, og jeg trives veldig godt! Selvfølgelig er det enkelte utfordringer og kulturelle forskjeller, men ingen som har vært umulige å takle. Har snart vært her i én måned nå, og føler jeg begynner å komme inn i ting.

Den første uka var den kanskje den mest trasige, ettersom den gikk fryktelig sakte. Man blir dog vant til «African time» og de saktegående dagene!

Aunt Julie, min vertsmor, er utrolig hyggelig, og jeg stortrives under hennes tak med Martin, en svensk fyr som allerede har vært her i 3 måneder. I tillegg er det en svensk jente til som bor sammen med Guro, en norsk jente fra Bergen, 5 minutter unna.

Undervisning og organisering

Siden jeg kom til skolen har det skjedd flere forbedringer i mine øyne. Lærerne har blitt emnelærere istedenfor klasselærere, noe som fører til bedre undervisning. Etter flere samtaler med lærerne, har vi også greid å minske bruken av bambusstokken! De andre frivillige hadde begynt på et prosjekt med å male alfabetet i hvert klasserom, så vi nærmer oss slutten på det.

Personlig har jeg etablert meg i class 5 og 6 i hovedsakelig matematikk, men også naturfag og engelsk. Jeg er overrasket over nivået lærerne forventer at de er på, et nivå jeg ikke kan huske at jeg var på da jeg var på deres alder. Dessverre virker det ikke som om mange av elevene holder dette nivået heller. Prøver å gjennomgå ting med elevene til de skjønner det, noe det virker som de ikke er vant til.

Da jeg reiste til Ghana, ønsker jeg å være en ekstra lærer som kunne gi de som trengte det ekstra oppfølging. Jeg oppdaget fort at lærerne så det som en frihet at jeg kom, så da gikk læreren som hadde timen like gjerne hjem. Dette har bedret seg, og jeg har gjort det klart at jeg ikke ønsker å ta noens jobb.

Utfordringer

En av utfordringene i skolen er at elevene er vant til å bli slått, så det kan være vanskelig å holde ro dersom man ikke bruker vold. Jeg oppdaget at det å bli vist ut av klassen virket som en strengere straff i deres øyne, men også andre sanksjoner fungerer. Det gjelder bare å ikke la dem tro at de kan gjøre som de vil fordi du er volunteer, litt som det er med vikarer hjemme i Norge. I tillegg er støynivået slitsomt. Ettersom det ikke er tette vegger mellom klasserommene, blir støynivået ganske høyt, men det venner man seg til. Så lenge du greier å holde støynivået i din egen klasse nede, hjelper det mye!

Mange av elevene har søsken i barnehagen eller lavere klasser, og disse kommer gjerne inn i klassen av ulike grunner. Ble litt paff de første gangene en av elevene tok søsteren sin opp på fanget og begynte å dulle med henne midt i timen, hehe.

Morer meg over de kulturelle forskjellene

Nå høres det ut som mye klaging, og det er det ikke. Jeg nyter og tar til meg alle inntrykk jeg kan få, og morer meg over de kulturelle forskjellene. Jeg må si jeg trives veldig godt på prosjektet, og lærerstaben er en gjeng hyggelige folk jeg kommer godt overens med, absolutt!

Dagsturer

Så langt har jeg vært på en dagstur til Accra og Accra mall, der de har aircondition og kino! I noen timer følte jeg meg plutselig hjemme, helt til varmen traff oss hardt da vi kom ut. Jeg har også været en langhelg på Cape Coast. Fikk badet og besøkt slottet og nasjonalparken, utrolig flott! Til helgen drar jeg på en ukes tur til Volta for å se den delen av landet, det tror jeg blir veldig bra!

Skulle egentlig svart deg tidligere, men på grunn av en rekke strømbrudd den siste uken, har det vært problematisk. Forøvrig er det et strømsparingstiltak vi kunne vurdert i Norge: Kutte strømmen for halve landet minst én gang daglig. Håper alt er bra hjemme, her er det for det meste sol og varmt.