Aurora på Noahs Ark

Jeg har fått venner for livet, både dyrene og menneskene! Under oppholdet har jeg lært mye om meg selv, og har utfordret meg selv og gjort ting jeg aldri trodde jeg kunne gjøre.

Da jeg reiste til Namibia i slutten av august hadde jeg ganske store forventninger til prosjektet og selve oppholdet, og jeg må si at jeg ble absolutt ikke skuffet! Det har vært en utrolig opplevelse, som egentlig ikke kan beskrives med ord.

Vi ankom Harnas ganske sent på kvelden på fredagen, en gruppe på 8, der 6 var fra Tyskland, og to fra Norge. Den første kvelden gikk til introduksjon av de som allerede var der og ko-ordinatorene, alle virket veldig hyggelige, skjønte med en gang at dette var en plass der mesteparten var fra Tyskland, da var det greit at alle var pålagt å snakke engelsk under hele oppholdet.

Den første dagen ble vi pepret full av informasjon om hvordan gården ble drevet osv. Vi fikk en kjapp omvisning av gården før det var lunsj. Etter lunsj ble alle delt inn i gruppene sine som vi skulle være i under hele oppholdet vårt. Det var 4 grupper, Crocs, Snoobabs, Owls og Hound Dogs (som jeg endte opp i). Nå skulle vi være med på food-prep resten av ettermiddagen. Vi fikk vite at vi skulle ha food-prep de neste dagene, siden det var en av de viktigste jobbene vi kom til å ha under oppholdet, så det var viktig å følge med i starten. Etter hvert fikk også vi lov til å være med på andre aktiviteter.

Food-prep gikk ut på å forberede mat og mate de dyrene som vår gruppe hadde ansvar for. Alle gruppene hadde et bredt utvalg av dyr, slik at vi fikk sånn noen lunde de samme dyrene. Den første utfordringen for meg var da jeg måtte stikke hånden min ned i matrester fra dagen før, hadde ikke noe problemer med å skjære i kjøttet vi fikk. Vi forberedte all maten for hele dagen om morgenen, i tillegg til å rengjøre utvalgte bur og innhengninger, så morgenene var alltid veldig travle i begynnelsen da vi ikke var så mange enda. Etter hvert kom det flere og flere hver uke, og da gikk ting raskere.

Andre aktiviteter vi kunne delta på var for eksempel min favoritt Mourning tour. Da var vi med tour guiden og hjalp og mate dyr som løver, leoparder, geparder, strutser og bavianer. Da kastet vi maten over gjerdet, utenom inne hos de 23 gepardene. Der matet vi dem inne i innhegningen, og det er muligens den opplevelsen som sitter igjen aller best fra hele oppholdet. Disse gepardene var ikke tamme slik som dem på gården.

Noen dager drog vi også på research, da var målet og spore opp de 3 gepardene som var sluppet ut i lifelinen. Dette var alltid kjekt, da vi fikk kose med gepardene. Disse gepardene ble ikke matet av oss, da de jakter selv, vi skal bare overvåke dem, og se at de har det bra osv. Så en annen jobb innefor her er å alltid forsikre seg om at det ikke er hull i gjerdene rundt lifelinen, slik at gepardene ikke kommer seg ut, så jobben vår er å tette disse hullene, hver dag!

Det folk minst ville gjøre var gårdsarbeid, siden det var ofte knyttet til hardt arbeid, og det er kanskje ikke like kjekt i varmen. Jeg for min del syns det var veldig gøy til tider. Da kunne man gjøre alt fra å rengjøre vannhullene til å samle bein og skitt i innhegningene som var rundt gården. Den kjekkeste dagen var da vi måtte tømme andedammen på gården, og den var ikke liten! Det hele endte i en stor gjørme krig, utrolig kjekt! Og selvfølgelig streika dusjene den dagen, så det tok et par dager før folk var 100% rene igjen.

En annen kjekk, men også skremmende opplevelse var da vi skulle brenne gresset rundt og inne i diverse innhegninger. Det hele skulle vært en kontrollert affære, men brannen spredte seg ut i lifelinen, så da var det full panikk for å få slukket den, siden den spredte seg så utrolig raskt. Alle gjorde en kjempe innsats for å få slukket den, og vi klarte det, men tenker jeg på det i etterkant, var det mange situasjoner som kunne endt virkelig ille, heldigvis skjedde det ingenting, alle kom fra det med en fæl hoste etter å ha pustet inn røyk i flere timer, og alle luktet som et gammelt askebeger. Men alt i alt enda en minneverdig opplevelse!

Når jeg tenker tilbake på alt det utrolige jeg har opplevd er det vanskelig å trekke ut de kjekkeste minnene, siden det er så alt for mange av dem. Møte med de ville dyrene som vi kunne kose med, det er så utrolig at der for godt til å være sant. Må si at jeg likte gepardene aller mest, i tillegg til en blind mungo som jeg smeltet totalt for den siste uken min der. Bavianene var også veldig kjekke, men de var uforutsigbare, så var alltid på vakt rundt dem, men jeg sov ute hos 8 av dem, og det var en spennende og annerledes opplevelse. Selv om det ble lite soving!

Jeg skulle gjerne vært der mye lengre, så det var utrolig trist den dagen jeg måtte dra hjem. Har allerede planer om å reise tilbake når jeg har tid og penger til det. Denne turen er absolutt verdt å ta, jeg angrer ikke et sekund på det hvert fall!