Atlantis utveksling på prosjektbesøk i Swaziland

Julie Hart, daglig leder i Atlantis utveksling, har besøkt vår samarbeidspartner og -prosjekter i Swaziland. På dagsentrene, kalt Neighbourhood Care Points, i Swaziland, får fattige barn mat og undervisning hver dag. De frivillige assisterer de lokale lærerne, og bidrar til at det gode arbeidet kan fortsette.

Sawubona!

I dag har det vært sportsdag på Ekuzukekeni NCP, og det var full rulle blant de barna som hadde trosset det dårlige været og kommet i barnehagen. De siste dagene har det regnet en hel del, flere elver har gått over sine bredder, og landet stopper på mange måter opp. Lærerne har hatt 5-6 barn å forholde seg til i stedet for de 40-50 som vanligvis er der. Barna er mellom 3 og 6 år, og sportsdagen er en avveksling fra den daglige undervisningen. De frivillige og det lokale sportsteamet kommer for å danse, synge og organisere leker for barna. Det var en gjeng glade unger som gikk hjem da dagen var over.

Neighbourhood Care Points

NCP står for Neighbourhood Care Point, opprinnelig etablert av Unicef over hele Swaziland som et sted der fattige og sårbare barn kunne få et måltid hver dag. I Swaziland kategoriseres barn som har mistet den ene eller begge av sine foreldre på grunn av HIV og AIDS, eller der foreldrene er for syke til å ta seg av dem, som sårbare. 70% av alle swaziere lever på mindre enn 1 dollar, 6 kroner, om dagen. Når bussen koster mer enn 2 kroner én vei, forstår man at pengene ikke strekker til.

Verdens matvarefond støtter Swazilands NCPer med mat som ris og bønner, men forsyningene er ustabile. Atlantis’ samarbeidspartner i Swaziland har valgt ut 6 NCPer som de støtter økonomisk og som de sender frivillige til.

Barn som skal begynne på barneskolen forventes å være på et visst faglig nivå før de blir akseptert som elever, og de fleste barn går på førskole. Alle disse førskolene er offentlige og koster penger, og det er mange familier som ikke har råd til å sende barna sine dit. Dette gjelder særlig de sårbare barna, som er rammet av HIV og AIDS, og som bor med besteforeldre eller andre familiemedlemmer med dårlig økonomi.

Lokale lærere og behov for frivillige

Atlantis’ samarbeidspartner bestemte derfor at de NCPene som mottar deres støtte, i tillegg til å være et sted der barna kunne få mat, også skulle være et sted der de forberedes til barneskolen. Lokale frivillige fyller rollen som lærere, og de utenlandske frivillige bistår dem i det daglige arbeidet. De lokale lærerne har ingen formell utdannelse innen undervisning, men de har fullført videregående skole. Dette betyr at de har begrenset kunnskap om hvilke utviklingsmål som finnes for barn i ulike aldersgrupper, og alle de 6 sentrene har stort behov for kvalifisert personell som kan bidra til å lage planer, strukturere undervisningen og sette klare mål for hva barna skal oppnå. Noe av jobben vil for eksempel kunne være å arrangere workshops for lærerne, slik at nivået på de forskjellige NCPene er tilnærmet likt. Damene på sentrene har heller ingen formell kunnskap om hvordan de underviser små barn, og særlig ikke blandede aldersgrupper. Derfor tas de frivilliges innspill godt i mot, særlig de med faglig bakgrunn, og de frivillige og lærerne samarbeider tett.

Faglig bakgrunn

Jeg oppfordrer barne- og førskolelærere, og også studenter, til å jobbe frivillig i Swaziland! Her vil du virkelig få brukt din faglige kunnskap til å gjøre noe bra for lokalsamfunnet. Når barna skal begynne på barneskolen vil bakgrunn fra en faglig god NCP kunne bidra til at de holder det samme nivået som de elevene smed bakgrunn fra betalingsførskole.

Tyske Dorothea, en 69 år gammel pensjonert lærer fra Tyskland, er tilbake for tredje gang. Hennes mål med dette oppholdet er å fokusere på lærerne, og jobbe tett med dem for å finne frem til opplegg som gjør undervisningen bedre og mer tilpasset. Hun har med lærebøker for førskolelærere som hun skal dele med de lokale lærerne. Det er fantastisk å se hvordan hun engasjerer seg i undervisningen og hvilket forhold hun har til de lokale lærerne. Målet for den kommende måneden er å utarbeide og implementere en timeplan for aktivitetsdagene, der NCPene får besøk av to lokale programkoordinatorer og frivillige som leker med og aktiviserer barna. Nå er det felles aktiviteter for alle aldersgrupper, og de minste greier ikke å følge med de større.

Også frivillige uten formelle kvalifikasjoner kan selvfølgelig hjelpe til på en god måte, særlig ved å forberede sanger, regler og leker som barna kan lære. Linnea fra Sverige er en av disse. Hun jobber som hjelpelærer på Ekuzukekeni, sammen med en lokalt ansatt lærer. Vi brukte ettermiddagen til å gjøre klar små hefter til barna som inneholder alt de har lært i den tiden Linnea har jobbet med dem. Hun skulle lage 45 slike hefter slik at barna kunne ta med hvert sitt hefte hjem og vise frem.

Byggeprosjekt

Norske Elise har jobbet en måned på byggeprosjekt, og er i følge programkoordinatoren en skikkelig hardhaus. Hver ettermiddag når jeg møter Elise er hun dekket av rødt støv og grå sement, etter fysisk krevende dager med muring, maling og snekring. Hun har laget murstein på tradisjonelt vis, og bygget et helt kjøkken til en av NCPene. I tillegg har hun bygget en dumpehuske i skolegården, og nå er hun i gang med enda et stort prosjekt, nemlig å bygge et helt nytt klasserom. Prosjektet har måttet vente til mange nok frivillige samtidig ville jobbe på byggeprosjekt, og nå i mars er det endelig mulig. Så får noen barn bedre plass, og det blir mulig for NCPen å ta i mot flere trengende barn.

Swaziland er et veldig vakkert og kulturelt spennende land, men med store utfordringer. Her er det behov for frivillig hjelp, så om du har lyst til å bistå lærerne i det viktige arbeidet de gjør for sårbare barn, kan du bidra på dagsentrene eller byggeprosjektene.

Hilsen Julie