Atlantis på prosjektbesøk etter tyfonen

Prosjektene på Filippinene ligger i byen Tacloban, et av områdene som ble hardest rammet av tyfonen Hayian i november 2013.

UNICEF anslår at rundt 2 millioner mennesker i området mistet hjemmene sine som en følge av tyfonen, og det er fortsatt stort behov for hjelp til oppbygging i området. Vi har nå åpnet våre prosjekter i Tacloban, og det er mulig å bli med på gjennoppbyggingsarbeidet.

Programrådgiver hos Atlantis var på prosjektbesøk på Filippinene. Området hun besøkte, Tacloban, bærer fremdeles veldig preg av tyfonen, fortsatt er mange husløse og må bo i store teltlandsbyer.

Tyfonen Yolanda

Kjøreturen fra flyplassen i Tacloban og inn til sentrum går langs kysten. I løpet av den korte kjøreturen ser jeg hundrevis av mennesker som er husløse og holder til i store FN-telt eller midlertidige brakkebyer. Myndighetene anslår at rundt 6000 mennesker døde etter tyfonen i november i fjor, men i Tacloban mener mange at det riktige tallet må ha vært mye høyere. Alle kjenner noen som ikke overlevde. Overalt finnes det bygninger uten tak eller vegger, og det var ikke før i april at strømmen kom tilbake i forstaden Bliss, hvor Atlantis har vertsfamilier. Det er nesten umulig å forstå omfanget av Yolanda som tyfonen blir kalt her.

Besøk på Cagumbang primary school

Nesten alle prosjektene på Filippinene er nå tilbake i drift. Siden det er første skoledag i etter sommerferien i april og mai tar Ester fra vår lokale partnerorganisasjon meg med på besøk til Cagumbang primary school. Grunnskolen er en av de mange bygningene som ble ødelagt i november.
Skolen ligger vakkert til utenfor Tacloban, midt i de grønne rismarkene, og de fleste elevene er barn av jordbrukere i området. 130 elever klemmer seg sammen i skyggen i første etasje. Skolebygget er bare fra 2008, men hele taket i andre etasje er nå kollapset. Tyfonen ødela ikke bare skolebygningen, men også alle bøker og annet undervisningsmateriale.

Når jeg spør hvor lenge de måtte holde stengt etter Yolanda svarer de en lærer stolt ”ikke en dag!” Til tross for de omfattende ødeleggelsene fortsatte de å holde skolen åpen, selv uten tak og undervisningsmateriale. Heldigvis har de fått nye pulter og tavler fra UNICEF i tide til skolestart, men gjenoppbygningen av skolen er fortsatt ikke satt i gang. De fire klassene deler tre lærere mellom seg, og lærerne forteller at de gjerne tar imot frivillige som kan hjelpe med å undervise i engelsk, matte og naturfag.

Selv om det er første skoledag ser jeg mange barn vandre gatelangs i skoletiden. Mange av barna som faller ut av skolesystemet blir involvert i kriminelle aktiviter, og dømt til opphold på rehabiliteringssenter. Vi reiser fra de grønne rismarkene for å besøke et av et statlig rehabiliteringssenter i Tacloban som Atlantis sender frivillige til. 40 gutter mellom 15-19 år er dømt til opphold her.

 Rehabiliteringssenter for ungdom på kant med loven

Rehabiliteringssenteret fikk omfattende ødeleggelser under tyfonen, og ungdommene har lenge måtte bo i telt. Nå har imidlertid de fleste flyttet inn i andre etasje. Guttene hadde laget egne senger etter å ha fått opplæring i snekkerarbeid. Nå håper de å få satt opp et nytt håndverkerkurs snart.

Senteret har heldigvis fått god hjelp av frivillige arbeidere. Jeg treffer Genivevre, som arbeider som frivillig på senteret for tredje gang. ”Det er så givende å jobbe med ungdommene at her kommer man tilbake gang etter gang.” Hun er i gang med å lære ungdommene å bake. Tidligere frivillige og ansatte har gått sammen om å kjøpe inn ovn og bakeutstyr til senteret, og nå er de selvforsynte med brød. Når guttene har fått mer opplæring vil de selge bakevarer på markedet.

Rehabiliteringssenteret fikk omfattende ødeleggelser under tyfonen, og ungdommene har lenge måtte bo i telt. Nå har imidlertid de fleste flyttet inn i andre etasje.

Guttene hadde laget senger til seg selv etter at en frivillig snekker ga dem opplæring i snekkerarbeid. Tyfonen ødela sengene. Nå håper de å få bli med på et nytt håndverkerkurs snart.

Livet etter Yolanda

På vei tilbake fra rehabiliteringssenteret passerer vi en av massegravene for ofrene for Yolanda. Området er dekket av blomster. ”Det er først nå folk kommer for å legge blomster på gravene, før orket de ikke” kommenterer Ester. Man lærer seg fort å snakke i før og etter Yolanda her. Det er umulig å beskrive den ødeleggende effekten tyfonen har hatt på lokalsamfunnet. Hele familier, hjem og arbeidsplasser ble skylt bort. Innsatsen som nå blir lagt i å bygge opp byen er enorm. Overalt ryddes, bæres, sages og hamres det. Lukten av trevirke henger over markedet, og byggningsmaterialer selges fra alle gatehjørner. Butikker og offentlige tjenester drives fra midlertidige lokaler. Tacloban er i full gang med livet etter Yolanda.