En vertsmor forteller

En vertsmor forteller

Nanay Virgie har ønsket mer enn 100 frivillige velkommen i sitt hjem på Filippinene siden hun startet som vertsmor i 2005. I dette intervjuet kan du lese om hvordan opplevelsen har vært for henne.

«Om de frivillige arbeiderne får i seg nok mat mens de bor i Tacloban er vertsfamilienes største bekymring» forteller nanay (mor) Virgie. Hun har hatt mer enn 100 frivillige boende hos seg fra ulike land, og mange av de har trives så godt at de har kommet tilbake opptil 5 ganger. «Det jeg tenkte mest på når jeg begynte som vertsmor var hva slags mat jeg skulle gi til de frivillige. Jeg fikk beskjed om at de kunne spise samme mat som vi vanligvis spiser og at de ville tilpasse seg det filippinske kostholdet.

Noen ganger er det frivillige arbeidere som ikke spiser alt jeg serverer, men litt etter litt har jeg tilpasset meg, og jeg lager også retter som de er mer vant med fra sine hjemland.» For eksempel serverer nanay Virgie noen ganger fransk toast og pannekaker til frokost, samtidig som hun også prøver ut hvordan de frivillige arbeiderne reagerer på tradisjonelle filippinske retter som Ibus [klebrig ris med kokosmelk og salt]. Alle frivillige som reiser gjennom Atlantis får frokost og middag hos sin vertsfamilie i Tacloban. «Vi er nå 17 vertsmødre, og vi møtes jevnlig for å snakke om hvordan våre frivillige spiser. Det er noe vi er svært opptatt av.»

Nanay Virgie har selv 5 barn og 14 barnebarn og sier at hun elsker å åpne hjemmet sitt for frivillige arbeidere. «Jeg synes det er spennende å møte ulike frivillige og trene og forbedre engelsken min mens jeg snakker med dem. I begynnelsen var jeg litt sjenert for å snakke engelsk, men nå har det blitt mye bedre.» Hun pleier å lage en spesiell avskjedsmiddag for sine frivillige slik at de får en fin avslutning på oppholdet.

Under tyfonen Yolanda (Hayian) måtte nanay Virgie og resten av familien evakuere huset sitt og søke ly hos en nabo som hadde flere etager. Hun hadde en frivillig arbeider boende hos seg i denne perioden, men han hadde reist til Cebu for helgen og var ikke hjemme. Hjemmet hennes ble fullstendig lagt under vann av flommen, og det tok seks uker før hun og familien fikk ryddet huset og igjen kunne ta imot frivillige. Den første frivillige etter Yolanda kom på julaften 2013, men de fikk ikke igjen elektrisitet før i april. I perioden uten elektrisitet brukte de lommelykter, solcelledrevet lys og stearinlys. «Det var litt av en opplevelse for de frivillige.»

Har hun så en favoritt blant alle de frivillige hun har mottatt? «Jeg har ingen favoritt, fordi alle mine frivillige har vært så snille og herlige» avslutter hun.

 – Nanay Virgie ble intervjuet av frivillig Michelle Curran. Intervjuet er oversatt og tilpasset av Atlantis.